Chile er et land som strekker seg nesten uendelig langt – fra ørkenen i nord til isbreer og fjorder i sør, og med et mangfold som nesten er vanskelig å fatte før du står midt i det. Jeg har reist i Chile i over én måned, og det var en reise som utfordret, overrasket og begeistret meg på alle mulige måter. Men før jeg reiste, var det det samme spørsmålet som dukket opp gang på gang: Er det trygt å reise til Chile?
Svaret er: Ja, Chile er et trygt reisemål for turister – spesielt i søramerikansk sammenheng – men det er viktig å vite hvor man bør være ekstra oppmerksom. Her deler jeg mine erfaringer, tips og råd, slik at du kan reise trygt og godt forberedt til dette spektakulære landet.
En trygghet du merker – men som ikke alltid er selvsagt
Chile har i mange år blitt sett på som det mest stabile og trygge landet i Sør-Amerika. Det er velorganisert, med god infrastruktur, et fungerende rettssystem og relativt lav kriminalitet – sammenlignet med sine naboer. Men det betyr ikke at du kan senke skuldrene helt. Det er forskjell på å rusle i Punta Arenas i sør og å navigere folkemengdene i Santiago sentrum.
Jeg startet reisen min i Santiago – en millionby som krever litt tilvenning. Det er livlig, intenst og kan føles kaotisk i starten. Men samtidig er byen full av historie, kunst, parker og en uventet sjarme. Politiet er synlige, metroen fungerer utmerket, og folk er hjelpsomme. Men jeg ble også advart av både lokale og hotellpersonale: ikke ha mobilen lett tilgjengelig, ikke vis frem verdisaker, og unngå bestemte bydeler etter mørkets frembrudd.
Jeg fulgte disse rådene, og det gikk helt fint. Men jeg traff også flere som hadde opplevd veskenapping og mobiltyveri – spesielt i travle områder som Plaza de Armas og i t-banen. Så lenge du bruker sunn fornuft og følger med, er Santiago et trygt utgangspunkt.
Regionen spiller en stor rolle
Noe jeg oppdaget raskt, er at sikkerheten i Chile varierer sterkt fra region til region.
I nord, i Atacamaørkenen, opplevde jeg en ro som nesten var uvirkelig. Små landsbyer, stille netter under stjernehimmelen og folk som hilser på deg i gatene. Jeg bodde i San Pedro de Atacama og dro på utflukter til saltørkener, varme kilder og vulkanlandskap – og aldri følte jeg meg utrygg, verken i byen eller på landeveiene.
I sør, nær Torres del Paine og Patagonia, er det nesten som å være i et norsk fjellområde – bare med mer vind og guanacoer i veikanten. Her er kriminalitet praktisk talt ikke-eksisterende, og den største faren er været. Vindkastene kan bokstavelig talt blåse deg av veien. Men det er en annen type “fare”, og med riktige klær og forberedelser er det helt håndterbart.
De største utfordringene med sikkerhet finnes i enkelte deler av Santiago, Valparaíso og enkelte havnebyer i sør. Jeg besøkte Valparaíso og ble forelsket i gatekunsten, bakkene og det bohemske livet – men jeg holdt meg til anbefalte områder. Lokale venner advarte meg mot å gå i visse kvartaler om kvelden, og jeg lot kameraet ligge i sekken når jeg ikke brukte det. Det handlet ikke om paranoia, men om respekt for lokale forhold.
Offentlig transport og trafikk
Jeg ble positivt overrasket over hvor godt kollektivtransporten fungerer i Chile – spesielt i byene. Santiago har et moderne t-banesystem, og lange avstander mellom byer kan gjøres komfortabelt med nattbusser, som er både billige og overraskende behagelige. Jeg tok nattbuss fra La Serena til San Pedro de Atacama, og sov faktisk godt i en “semi-cama”-sete (tilbakelent sete med fotstøtte).
Trafikken i byene er intens, men ikke farligere enn i andre storbyer. Å leie bil på landsbygda er et godt alternativ – særlig i Patagonia – men du bør være forberedt på grusveier, sterk vind og bensinstasjoner med lange avstander. Det er trygt å kjøre, men du må være våken og ha alt du trenger med deg, inkludert vann, snacks og kontanter.
Helse og hygiene
Chile har et godt helsesystem, og i de fleste byer er det lett å få hjelp om du trenger det. Jeg hadde med meg et europeisk reiseforsikringskort og hadde aldri behov for legehjelp, men jeg møtte reisende som fikk god behandling på klinikker i både Santiago og Puerto Natales.
Hygienestandard er høy, og jeg drakk vann fra springen i byer som Santiago, Puerto Varas og Valdivia uten problemer. I mer rurale områder og i ørkenen brukte jeg flaskevann – som er billig og lett tilgjengelig. En 1,5 liters flaske koster rundt 800–1000 pesos (ca. 10–12 kroner).
Apotek finnes overalt, og du får kjøpt det meste reseptfritt. Jeg fikk tak i både solkrem, leppepomade og paracetamol uten problemer – og de ansatte var som regel hjelpsomme, selv om engelsken ikke alltid var på plass.
Politisk uro og demonstrasjoner
Siden 2019 har Chile hatt flere perioder med politiske protester, særlig i Santiago. Mange av disse har vært fredelige, men enkelte har utartet. Da jeg besøkte byen i 2022, var stemningen rolig, men jeg så fortsatt spor etter demonstrasjoner – vegger dekket av slagord, ødelagte lyktestolper, og samtaler som kretset rundt ulikhet og rettferdighet.
Mitt råd er enkelt: hold deg unna demonstrasjoner. Følg med på lokale nyheter, og spør gjerne hotellpersonale eller guider om situasjonen. Som turist er du sjelden mål for noe, men det er best å observere på avstand.
Trygghet for kvinner, eldre og familier
Jeg reiste mye alene i Chile, og jeg møtte mange andre soloreisende – også kvinner – som hadde gode opplevelser. Chile er blant de tryggeste landene i Sør-Amerika for kvinner som reiser alene. Men, som overalt, gjelder noen enkle regler: ikke gå alene i mørke bakgater, ikke ta imot drikke fra fremmede, og bruk transportmidler med god omtale eller anbefaling.
Familier vil også trives – særlig i sør, ved innsjøene rundt Puerto Varas og i nasjonalparkene. Eldre reisende kan finne stor ro og naturopplevelser i Patagonia, men må være forberedt på noe røff logistikk. Infrastruktur og komfort finnes, men det er ikke alltid som i Europa. Det krever litt fleksibilitet, men gir til gjengjeld store opplevelser.
Svindel og penger
Jeg opplevde lite svindel i Chile. Folk er generelt ærlige, og prisene er tydelig merket. Det kan være noen som prøver seg på små triks i byene – som “tilfeldige” hjelpere ved minibanker eller selgere med altfor “gode” tilbud – men det er ikke mer utbredt enn i europeiske storbyer.
Bruk alltid offisielle minibanker, gjerne inne i banker eller kjøpesentre. Kortbetaling er vanlig i byene, men i mindre tettsteder og på landsbygda er kontanter fortsatt nødvendig. Lokal valuta er chilenske pesos, og det kan være litt uvant med alle nullene – men du lærer raskt.
Så, er det trygt å reise til Chile? Ja, absolutt – med litt klokskap, nysgjerrighet og respekt. Chile er et land med enorme kontraster, varme mennesker, og en natur som tar pusten fra deg. Det er ikke et “enkelt” reisemål i betydningen alt-inkludert og komfort på hvert hjørne – men det er ekte, vakkert og dypt tilfredsstillende.
For meg ble Chile et av de reisemålene som virkelig endret perspektivet mitt. Jeg sto på toppen av et fjell i Torres del Paine og så ut over et landskap som virket evig – og tenkte: Dette er verdt alt. Og det var det. Hele veien.
