Å stå ansikt til ansikt med en fjellgorilla i sitt naturlige habitat er en av de mest intense og rørende naturopplevelsene man kan ha. Dette er ikke en typisk safari med jeep og vidstrakte savanner. Her snakker vi om tette regnskoger, bratte fjellsider og en tålmodig vandring gjennom gjørme og tett vegetasjon før belønningen åpenbarer seg: en stille gruppe gorillaer som lever sitt liv helt uforstyrret av at du står der.
Denne typen safari er ikke bare en unik opplevelse, men også et viktig bidrag til bevaringen av en sterkt truet art. Tillatelsene som selges til besøkende, finansierer både vern av dyrene og lokal infrastruktur.
Uganda – Bwindi Impenetrable National Park og Mgahinga Gorilla National Park
Uganda kalles ofte «The Pearl of Africa», og det er ikke uten grunn. Bwindi Impenetrable National Park er kanskje det mest kjente stedet i verden for gorillatrekking. Parken har over halvparten av verdens fjellgorillaer, og skogen her er like imponerende som dyrene du kommer for å se. Det er bratt, tett og fuktig – du blir både svett og møkkete – men følelsen når du finner gorillaene er verdt hvert skritt.
Mgahinga Gorilla National Park, i sørvest, er mindre og mer stille, og deler grenser med både Rwanda og DR Kongo. Her kan du også få sjansen til å se de gyldne aper, en annen sjelden primat.
Praktisk: Gorilla-tillatelser i Uganda koster rundt 700 USD (ca. 7 700 kroner). Sesongen er best i de tørre periodene, juni–september og desember–februar.
Rwanda – Volcanoes National Park
Rwanda har gjort en imponerende jobb med å bygge opp en bærekraftig gorillaturisme etter de vanskelige årene på 90-tallet. Volcanoes National Park, en del av Virunga-massivet, er kjent for sine godt organiserte turer og svært erfarne guider. Landskapet her er dramatisk, med sovende vulkaner og frodig vegetasjon.
En ting som skiller Rwanda fra Uganda, er at avstandene er korte – du kan fly til Kigali, kjøre et par timer og være klar for trekking neste morgen.
Praktisk: Tillatelsene er dyrere enn i Uganda, 1 500 USD (ca. 16 500 kroner). Sesongen er god hele året, men juli–september er tørrere og mer behagelig for fotturer.
Den demokratiske republikken Kongo – Virunga National Park og Kahuzi-Biega National Park
For de mer eventyrlystne er DR Kongo et spennende alternativ. Virunga National Park er Afrikas eldste nasjonalpark og hjem til både fjellgorillaer og en aktiv vulkan, Nyiragongo. Turismen her er mer uforutsigbar på grunn av periodisk politisk uro, men belønningen er færre turister og en følelse av å virkelig være i villmarken.
Kahuzi-Biega National Park er et av de få stedene i verden hvor du kan se østlige lavlandsgorillaer, en annen underart som er like imponerende, men mindre besøkt.
Praktisk: Tillatelsene er billigere enn i nabolandene, rundt 400 USD (ca. 4 400 kroner), men sikkerhetssituasjonen bør alltid sjekkes nøye før du planlegger reisen.
Mine egne erfaringer fra gorillasafari
Første gang jeg så en gorilla, var i Bwindi. Vi hadde gått i over tre timer, krysset små elver og klatret opp gjørmete stier, før guiden stoppet og ba oss være stille. Mellom bladene kunne jeg se en enorm sølvrygg, så rolig som en fjellblokk, mens en unge hang akrobatisk fra en gren og studerte oss med store, mørke øyne. Lukten av regnskogen, lydene av fugler og det stille tygget fra gorillaene er noe jeg aldri kommer til å glemme.
Jeg merket også hvor viktig de strenge reglene var. Ingen fikk komme nærmere enn sju meter, og vi måtte bruke munnbind for å unngå å smitte dem med menneskesykdommer. Disse tiltakene kan føles strenge, men de er helt nødvendige for artenes overlevelse.
Tips for å få mest ut av opplevelsen
- Tren litt på forhånd: Turene kan være fysisk krevende, spesielt i kupert terreng og høy luftfuktighet.
- Ta med riktig utstyr: Vanntette fjellstøvler, regnjakke, hagehansker (for å beskytte mot brennesler) og lette, pustende klær i nøytrale farger.
- Ha tålmodighet: Dyrene kan bevege seg, så du kan måtte gå langt før du finner dem.
- Respekter retningslinjene: Både for din sikkerhet og for dyrenes helse.
Å dra på gorillasafari handler ikke bare om å se dyrene. Det handler om å gå inn i en annen verden – en grønn, levende labyrint – og innse at vi deler denne planeten med skapninger som fortjener både vår respekt og vårt vern.
