Når vi nordmenn planlegger reise, tenker vi ofte på prisnivå, klima og hvor “trygt” det føles å gå rundt om kvelden. Men for kvinner handler trygghet og frihet også om noe mer grunnleggende: tilgang til arbeid og utdanning, rettsvern, helsetjenester, risiko for vold i hjemmet, og hvor tett man lever på konflikt. Det er nettopp dette Women, Peace and Security Index, ofte kalt WPS Index, prøver å fange i ett samlet bilde.
I denne artikkelen går jeg gjennom landene som ligger helt nederst i den nyeste globale rangeringen (2025/26), hva det faktisk betyr, og hvordan du bør bruke denne typen data som reisende, særlig hvis du reiser alene eller vil forstå den lokale konteksten før du drar.
Hva er Women, Peace and Security Index, og hva måler den egentlig?
WPS Index lages av Georgetown Institute for Women, Peace and Security i samarbeid med PRIO, og rangerer 181 land i 2025/26-utgaven.
Indeksen bruker 13 indikatorer samlet i tre dimensjoner:
Inclusion (inkludering), som handler om kvinners muligheter i samfunnet, som utdanning, sysselsetting, politisk representasjon og tilgang til mobil og finansielle tjenester.
Justice (rettferdighet), som måler både formell og uformell diskriminering, tilgang til rettssystemet og noen helse- og normmål (som blant annet mødredødelighet og preferanse for sønner).
Security (sikkerhet), som ser på vold i nære relasjoner, opplevd trygghet i lokalsamfunnet, politisk vold som rammer kvinner, og hvor stor andel kvinner som bor i nærheten av væpnet konflikt.
Viktig å ha i bakhodet: Dette er ikke en “reiseguide” eller en ren kriminalitetsindeks. Den sier noe bredt om kvinners levekår, risiko og rettigheter. Likevel overlapper de dårligste rangeringene ofte med land der UD fraråder reiser, nettopp fordi konflikt og sviktende institusjoner slår hardt ut på både sikkerhet og rettigheter.
Landene nederst på WPS Index 2025/26
I 2025/26-rangeringen ligger Afghanistan nederst (plass 181), etterfulgt av Yemen (180) og Den sentralafrikanske republikk (179). Syria (178) og Sudan (177) er også helt i bunnen.
Det som kjennetegner bunnen av indeksen er ofte en kombinasjon av langvarig konflikt, svakt rettsvern, høy risiko for kjønnsbasert vold, alvorlig helsesituasjon og kraftige begrensninger i kvinners bevegelsesfrihet og deltakelse. Jeg går gjennom de mest sentrale “bunnlandene” under, med reiseperspektivet i bakhodet.
Afghanistan (plass 181, score 0,279)
Afghanistan er rangert som verst i verden i 2025/26-utgaven. Når et land havner helt nederst, betyr det som regel at det scorer svakt på tvers av flere dimensjoner samtidig, ikke bare én.
For reisende er det også verdt å merke seg at Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Afghanistan. Det handler ikke bare om kriminalitet, men om en uforutsigbar sikkerhetssituasjon, begrensede muligheter for konsulær hjelp, og et regelverk som kan ramme særlig kvinner hardt i praksis.
Som planlegger kan du likevel bruke Afghanistan som et eksempel på hvorfor WPS Index er nyttig: Selv om et sted kan se “rolig” ut på overflaten i perioder, kan kvinners hverdagsfrihet og rettsvern være så redusert at risikoen i praksis blir ekstremt høy, spesielt hvis noe går galt og du trenger myndighetskontakt, helsehjelp eller juridisk støtte.
Yemen (plass 180, score 0,323)
Yemen ligger nest nederst i rangeringen. Dette er et land der konflikt og humanitær krise over tid har tæret ned institusjoner, helsevesen og trygghet.
Også her er reiserådet krystallklart: UD fraråder alle reiser til eller opphold i Yemen på grunn av pågående konflikt og humanitær krise. Når et land både er i bunnsjiktet på WPS Index og samtidig har “alle reiser frarådes”, er det et tydelig signal om at dette ikke er et sted for vanlig turisme, uansett hvor spennende kartet kan se ut.
Den sentralafrikanske republikk (plass 179, score 0,362)
Den sentralafrikanske republikk er nummer tre fra bunnen. Landet er ofte trukket frem i internasjonale analyser som et eksempel på langvarig ustabilitet, der statens tilstedeværelse kan være svak, og der lokalsamfunn påvirkes av væpnet vold og usikkerhet.
I reisekontekst betyr dette at du ikke bare vurderer “hva jeg skal se”, men hva slags logistikk, trygghet og helserisiko som følger med. I land med svake institusjoner kan ting vi tar for gitt, som pålitelig transport, fungerende nødnummer eller tilgang til helsehjelp, være ujevnt eller fraværende. For kvinner kan risikoen øke ytterligere når rettsvern og sosial kontroll ikke fungerer som i mer stabile samfunn.
Syria (plass 178, score 0,364)
Syria er rangert som nummer fire fra bunnen. Her er sammenhengen mellom konflikt, personlig sikkerhet og kvinners levekår ganske direkte, fordi langvarig krig og ustabilitet påvirker både samfunnsstruktur og hverdagsliv.
UD fraråder alle reiser til eller opphold i Syria, og beskriver sikkerhetssituasjonen som alvorlig og ustabil, med dyp humanitær krise. For en reisende betyr dette at selv om enkelte områder kan framstå som “mer rolige” i perioder, kan situasjonen endre seg raskt, og muligheten for hjelp kan være sterkt begrenset.
Sudan (plass 177, score 0,397)
Sudan ligger som nummer fem fra bunnen i 2025/26. Indeksen fanger ofte opp det som skjer når konflikter eskalerer og sivile rammes bredt: utrygghet, svekket helsetilbud, økt vold og redusert deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
I reiseråd er budskapet tydelig: UD fraråder alle reiser til Sudan, og viser til omfattende kamper og en farlig, uoversiktlig situasjon. Dette er et godt eksempel på at WPS Index ikke bare handler om “kvinnespørsmål” isolert, men om hvordan samfunnets stabilitet og sikkerhet slår inn i kvinners hverdag.
Haiti (plass 176, score 0,399)
Haiti ligger også helt i bunnen. Her er bildet annerledes enn i flere av konfliktlandene, fordi utfordringene ofte er tett knyttet til politisk uro, gjengvold, svak statlig kapasitet og store humanitære belastninger. For kvinner får dette konsekvenser både i sikkerhet og i praktiske livsbetingelser.
Hvis du som reisende vurderer steder med ustabilitet, er Haiti et eksempel på at man ikke bare må vurdere “krig eller ikke krig”. Samfunnssikkerhet kan bryte sammen uten en tradisjonell frontlinje, og da kan risikoen for overfall, utpressing og manglende hjelp øke raskt.
DR Kongo (plass 175, score 0,405) og Burundi (plass 174, score 0,407)
Den demokratiske republikken Kongo og Burundi ligger på de neste plassene fra bunnen. I regioner der konflikt, væpnede grupper og svak rettsstat har preget hverdagen lenge, ser man ofte et mønster: kvinner rammes uforholdsmessig hardt av både direkte vold og indirekte konsekvenser som dårlig helsetilgang, økonomisk utrygghet og sosial kontroll.
Reisemessig er dette typiske “røde flagg”-land der du bør være ekstremt varsom med å romantisere “eventyret” i å reise utenfor allfarvei. Når sikkerhetsbildet er komplekst og infrastrukturen uforutsigbar, er marginene små, særlig hvis du reiser alene.
Sør-Sudan (plass 173, score 0,411) og Myanmar (plass 172, score 0,442)
Sør-Sudan ligger i bunnsjiktet, og UD fraråder alle reiser til Sør-Sudan, samtidig som de påpeker at konsulær bistand er svært begrenset. Når et reiseråd eksplisitt sier at hjelpen er begrenset, bør det veie tungt i planleggingen.
Myanmar ligger også svært lavt. I slike land blir reisehverdagen fort preget av kontrollposter, plutselige endringer, informasjonsmangel og risiko for vilkårlig håndheving. For kvinner kan også kleskode, sosial normkontroll og risiko for trakassering variere kraftig mellom regioner.
Somalia (plass 170, score 0,455) og Pakistan (plass 169, score 0,462)
Somalia og Pakistan ligger også i bunnen av 2025/26-indeksen. Det er viktig å forstå hva en lav score ofte innebærer: ikke nødvendigvis at “alle steder er like farlige”, men at det finnes strukturelle forhold som gjør kvinners sikkerhet, rettigheter og muligheter mer sårbare.
For reisende kan det bety at du må tenke mer som en risikoleder enn som en vanlig turist: planlegging av transportledd, vurdering av overnattingsstandard, valg av områder, og hvordan du håndterer alt fra fotografering til kontakt med lokale myndigheter.
Slik bør du bruke WPS Index som reisende
WPS Index er best brukt som en tidlig varsellampe. Hvis et land ligger i bunnsjiktet, er det et signal om at du bør gjøre en dypere sjekk, ikke bare av “ting å gjøre”, men av hva som faktisk er realistisk og forsvarlig.
Jeg ville brukt tre grep i praksis.
Først: Sjekk alltid UDs reiseinformasjon og om landet står på listen over land med reiseadvarsel. Når UD fraråder alle reiser, handler det i praksis om at risikoen er så høy at du ikke kan forvente normal hjelp eller trygghet.
Deretter: Skill mellom “kvinners levekår” og “din reiseprofil”, men ikke undervurder overlappet. Et land kan ha fantastisk kultur og natur, men hvis rettsvern, helsetjenester og sikkerhet er svakt, blir konsekvensen at små hendelser kan eskalere raskt, særlig for kvinner.
Til slutt: Hvis du vil støtte steder med store utfordringer, finnes det ofte tryggere og mer ansvarlige måter å gjøre det på, som å reise til naboland med stabilitet, støtte seriøse humanitære aktører, eller velge destinasjoner der turisme faktisk bidrar uten å sette deg selv eller andre i fare.
Å lese WPS Index handler derfor ikke om å “dømme” land, men om å forstå realiteter. I bunnsjiktet finner du land der kvinner lever med en kombinasjon av lav inkludering, svak rettferdighet og utrygghet som setter dype spor i hverdagen. Det er data som er tungt å ta inn, men det gjør oss også mer bevisste reisende, med bedre vurderingsevne og mer respekt for konteksten vi vurderer å besøke.
