Når man reiser til Filippinene, handler opplevelsen ikke bare om vakre strender og tropisk klima. Det som virkelig setter spor hos mange – meg inkludert – er menneskene og kulturen. Filippinene er et land med en rik blanding av tradisjoner, religiøse praksiser, familiebånd og skikker som skiller seg ganske mye fra det vi er vant til i Norge.
Jeg har vært så heldig å tilbringe flere måneder i ulike deler av Filippinene, både på populære øyer som Palawan og Siargao, men også i små landsbyer på Mindoro og Luzon. Hver gang lærer jeg noe nytt om hvordan filippinere tenker, lever og feirer livet. Her er noe av det viktigste – og mest fascinerende – du bør vite om lokale skikker og tradisjoner.
«Hiya», respekt og ydmykhet
En av de mest grunnleggende verdiene i filippinsk kultur er hiya – et begrep som ikke oversettes direkte til norsk, men som handler om skamfølelse, selvkontroll og å oppføre seg med verdighet. Det er nært knyttet til ønsket om å ikke skape konflikter eller «miste ansikt».
Det betyr at mange filippinere vil unngå konfrontasjon eller å si direkte nei. Jeg har flere ganger opplevd at folk nikker og smiler, selv når de ikke kan hjelpe eller ikke har forstått hva jeg spør om. Det er ikke fordi de vil være vanskelige – de vil bare være høflige og unngå å si noe som kan oppfattes som avvisende.
Mitt råd: vær tålmodig og vennlig, og lær deg å lese kroppsspråk og tonefall. Et smil kommer du langt med.
«Mano po» – å vise respekt for eldre
En av de vakreste tradisjonene jeg har sett, spesielt i mer tradisjonelle familier, er skikken «mano po». Når yngre hilser på eldre familiemedlemmer eller bekjente, tar de hånden til den eldre og fører den til sin egen panne – som en gest av respekt og velsignelse.
Jeg opplevde dette første gang da jeg besøkte en filippinsk venns familie i Batangas. Hans lille niese løp bort til bestemoren, bøyde hodet og sa «mano po» mens hun løftet bestemors hånd til pannen sin. Det var så ømt og naturlig – og en sterk påminnelse om hvor høyt eldre verdsettes i filippinsk kultur.
Sterke familiebånd og extended family
Filippinene er et av de mest familieorienterte samfunnene jeg har sett. Familien står alltid i sentrum – ikke bare kjernefamilien, men hele slekten. Det er vanlig at tre eller fire generasjoner bor sammen, og familiebånd er ofte sterkere enn profesjonelle eller sosiale forpliktelser.
Jeg ble selv invitert til en «family reunion» i en liten landsby utenfor Cebu. Over 70 personer var samlet – og det var ikke en gang hele familien. Maten, latteren og samholdet var rørende, og jeg ble behandlet som en av deres egne etter bare én dag. Så ikke bli overrasket om du som turist plutselig blir invitert med hjem til middag eller på en slektsfest – det er en del av varmen og åpenheten som preger landet.
Bayanihan – fellesskap og gjensidig hjelp
Et annet nøkkelord i filippinsk kultur er bayanihan. Dette er ideen om at samfunnet stiller opp for hverandre i tider med behov. Det kommer fra et gammelt fenomen der hele landsbyen bokstavelig talt hjalp til med å løfte og flytte et helt hus laget av bambus – og denne ånden lever videre i moderne form.
Jeg så det selv etter en tyfon i Siargao, da naboer og fremmede samlet seg for å rydde gatene, reparere hus og dele mat. Selv med minimalt av ressurser, var det en grenseløs vilje til å hjelpe.
Som turist kan du bidra til denne ånden ved å støtte lokalsamfunn, velge lokale guider og vise respekt for menneskene du møter.
Religion – katolsk tro i hverdag og fest
Filippinene er det eneste overveiende kristne landet i Asia, og rundt 80 % av befolkningen er katolske. Troen er sterkt tilstede i hverdagslivet – fra små plastfigurer av Jomfru Maria på dashbordet i tricyclen, til bønner før måltider, eller prosesjoner gjennom gatene.
Noen av de mest spektakulære opplevelsene jeg har hatt i Filippinene har vært i forbindelse med religiøse festivaler:
– Sinulog i Cebu – en eksplosjon av farger, dans og bønn til ære for Santo Niño.
– Semana Santa (påskeuken) – hvor gatene fylles av prosesjoner, og noen steder til og med iscenesettelser av korsfestelser.
– Simbang Gabi – ni messer før jul, som starter klokken 04:00 om morgenen, fulgt av risdampede godsaker og varm sjokolade.
Hvis du er i landet under en festival – ikke gå glipp av det. Det er en av de beste måtene å forstå kulturen på.
Maten – mer enn bare ris
Ja, ris er med til nesten hvert måltid. Men den filippinske matkulturen er mye mer variert enn mange tror. Tradisjonelle retter som adobo (kylling eller svin kokt i soyasaus og eddik), sinigang (sur tamarindsuppe), og lechon (helstekt gris) er populære til fest.
En morsom og litt rar tradisjon er balut – et andeegg med delvis utviklet foster, kokt og spist som snacks. Jeg prøvde det én gang i en nattmarked i Manila, og… det ble med den ene gangen. Men det sier mye om den sterke matkulturen og det sosiale rundt det å dele mat.
Personlig rom og nærhet
Filippinere er generelt veldig varme og fysiske. Det er vanlig å legge en hånd på skulderen, klappe deg i ryggen eller ta hånden din i samtale. Dette er ikke invaderende – det er en naturlig del av omgangsformen.
Samtidig er det en høflig distanse i visse situasjoner. Det er uhøflig å peke på folk med fingeren eller vise misnøye med høy stemme. Jeg har alltid lagt merke til hvor høflige og rolige filippinere er, selv når ting går galt.
«Filipino time»
Et siste, kanskje litt humoristisk trekk ved filippinsk kultur er konseptet «Filipino time» – altså at man ikke nødvendigvis kommer presis. Tidsbegrepet er fleksibelt, og en middag klokka 18:00 kan fort starte nærmere 19:30. Dette gjelder ikke alltid i profesjonelle sammenhenger, men i sosiale settinger bør du være forberedt på at ting går litt saktere.
Mitt råd: pust med magen og nyt det. Det er en del av sjarmen – og etter noen uker i Filippinene lærer du å senke tempoet selv.
En kultur du ikke glemmer
Filippinene er mer enn et reisemål – det er en opplevelse av fellesskap, hjertevarme og respekt. Når du reiser dit, blir du ikke bare møtt som en gjest, men ofte som en venn, eller til og med som en del av familien. Lokale skikker og tradisjoner gjennomsyrer hverdagen, og de gir en dypere mening til reisen.
Mitt beste tips? Vær nysgjerrig, åpen og respektfull. Spør om betydningen av en festival, smak på den ukjente retten, og si gjerne noen ord på tagalog. Du vil bli møtt med et bredt smil – og kanskje få en ny familie på kjøpet.
