Latvia er et lite land med en rik og levende kulturarv, formet av både europeiske impulser og dype røtter i naturen og folketroen. Her finner du tradisjoner som har overlevd kriger, okkupasjoner og modernisering – og som fortsatt står sterkt i det latviske folks identitet. Som reisende merker man det raskt: latvierne har en nærhet til naturen, en sterk sans for fellesskap og en stor stolthet for sine skikker.
Jeg har besøkt Latvia mange ganger, og hver gang blir jeg fascinert av hvor naturlig disse tradisjonene er integrert i hverdagen – enten det er midtsommerfeiring i en landsby, håndvevde folkedrakter på markedet, eller en eldre dame som plukker urter til te i veikanten. Her får du en introduksjon til noen av de viktigste latviske skikkene og tradisjonene – og hvordan du som turist kan oppleve dem på nært hold.
Jāņi – midtsommerens magiske feiring
Den aller viktigste og mest elskede tradisjonen i Latvia er Jāņi, som feires natt til 24. juni, på Johannes døperens dag. Dette er Latvias svar på sankthans, men med en helt egen atmosfære og dypt forankrede ritualer.
Feiringen starter gjerne 23. juni og varer gjennom natten. Familier og venner samles på landsbygda, tenner store bål – kalt Jāņu ugunskurs – og holder det brennende gjennom hele natten. Det er vanlig å lage blomsterkranser: kvinner bærer kranser av markblomster, og menn bærer eikekranser. Man synger folkesanger, spiser tradisjonell ost med spisskummen, griller kjøtt, og drikker øl eller mjød.
Jeg ble invitert til en Jāņi-feiring av en lokal familie i nærheten av Sigulda for noen år siden. Det var en uforglemmelig natt – vi danset rundt bålet, drakk hjemmelaget øl og forsøkte å hoppe over glørne (noe som skal gi lykke). Stemningen var lun og glad, og jeg følte meg som en del av noe ekte og tidløst.
Sang og dans – en nasjonal stolthet
Latvia er et av de mest sangglade landene jeg har besøkt. Landet er kjent for sin sang- og dansetradisjon, som har blitt bevart gjennom århundrer og er en viktig del av nasjonal identitet. I mange familier og skoler lærer barna folkesanger og folkedanser fra tidlig alder, og dette kulminerer i den enorme sang- og dansfestivalen (Dziesmu un Deju Svētki), som arrangeres hvert femte år i Riga.
Under festivalen samles over 40 000 deltakere fra hele landet – barn, ungdom og voksne – i en fargesprakende parade av folkedrakter og musikk. Jeg har vært i Riga under denne festivalen, og det var rørende å se hvordan hele byen ble fylt med sang – i parker, på torg og inne i konserthusene. Det er en opplevelse jeg aldri glemmer.
Folkesangene (dainas) handler ofte om naturen, kjærlighet, arbeid og livets gang. De er korte, poetiske og overleveres muntlig – noen er over tusen år gamle.
Folkedrakter og håndverk
Latviske folkedrakter varierer fra region til region, og er ofte rikt utsmykket med broderier og vevde mønstre. Draktene bæres ved høytider, festivaler og folkedansarrangementer. Kvinnedraktene har gjerne fargerike skjørt, skjorter med broderte mansjetter, og perlesmykker – mens mennene bruker lindresser og belter med tradisjonelle symboler.
Jeg har sett mange av disse draktene på markeder og festivaler, og det er fascinerende hvor detaljrike de er. Det sier mye om latviernes respekt for håndverk og historie.
Latvia har også sterke tradisjoner for håndarbeid og håndverk – særlig veving, treskjæring, keramikk og ravsmykker. På markeder som Centrāltirgus i Riga eller under julemarkedene, finner du alltid boder med håndlagde votter, luer, duker og treskåler. Mange av produktene bruker gamle symboler fra latvisk folketro, som solhjulet eller lynsymbolet, som skal gi beskyttelse.
Naturtro og årstidens rytme
Latvierne har et nært forhold til naturen, og mange tradisjoner og skikker er knyttet til naturens rytme. Dette kommer særlig til uttrykk i folketroen, hvor man fortsatt bruker urter til helse og ritualer, samler sopp og bær i skogen, og feirer solens bevegelser gjennom året.
Det er vanlig å plukke johannesurt og bregner til Jāņi, og henge dem over dører og vinduer for å beskytte hjemmet. Mange tror fortsatt på kraften i enkelte planter, og det er ikke uvanlig å møte eldre kvinner som lager te, salver eller til og med små amuletter av naturens gaver.
På landsbygda er badstue (pirts) en viktig tradisjon – ikke bare for velvære, men også for åndelig renselse. En latvisk badstueopplevelse kan inkludere bjørkeris, urtedamp, sang og ritualer. Jeg prøvde dette i en liten landsby i Vidzeme-regionen, og det føltes som en blanding av spa og meditasjon. Etterpå satt vi ute i stillheten, pakket inn i ulltepper og drakk varm urtete. En opplevelse som virkelig fikk meg til å senke skuldrene.
Høytider og merkedager
I tillegg til Jāņi feirer latvierne mange andre høytider – både religiøse og folkelige.
- Julaften (Ziemassvētki) er en rolig familiebegivenhet, med tradisjonelle retter som grå erter med bacon, surkål og pepperkaker. Mange synger julesanger og besøker julemarkedene i Riga eller Liepāja.
- Påske (Lieldienas) markeres med eggemaling, sang og tradisjonelle leker – som å trille egg ned en planke for å se hvilket som holder lengst.
- Navnedager (vārda dienas) er også viktig i Latvia – mange feirer navnedagen sin like mye som bursdag, med kake, blomster og små sammenkomster.
Jeg ble en gang overrasket med blomster og kake på en kafé i Cēsis fordi jeg tilfeldigvis hadde navnedag i følge den latviske navnekalenderen. Det var en liten, men hyggelig gest som sa mye om latvisk gjestfrihet.
Hvordan vise respekt for latviske skikker?
Latvierne kan virke litt reserverte i starten, men de er varme, høflige og svært stolte av kulturen sin. Her er noen enkle måter du kan vise respekt og få bedre kontakt:
- Hilse med et nikk og et smil, og bruk gjerne et enkelt «Sveiki!» (hei).
- Vis interesse for natur og historie – det setter de pris på.
- Ikke tråkk på blomsterenger eller kast søppel i naturen – det regnes som respektløst.
- Spør før du tar bilder av folk i folkedrakter eller på private markeder.
- Delta i lokale feiringer om du blir invitert – latviere deler gjerne tradisjonene sine, men verdsetter respekt og nysgjerrighet.
Latvia er et land der tradisjoner fortsatt lever – ikke som turistattraksjoner, men som en naturlig del av folks hverdag. Det er dette som gjør Latvia så fascinerende å besøke: du får ikke bare se en kultur, du får oppleve den. Enten du danser rundt bålet under midtsommer, nipper til urtete i en pirts, eller lytter til folkesanger i en park i Riga – vil du kjenne at du er tett på noe ekte. Noe tidløst. Noe latvisk.
