Tunisia er et land som på mange måter lever i krysningspunktet mellom arabisk, afrikansk og middelhavsk kultur. Dette lille landet i Nord-Afrika, med sine historiske byer, krydderduftende basarer og langstrakte strender, har en kulturarv som er både rik og mangfoldig. Det er ikke bare landskapet og arkitekturen som gjør Tunisia verdt et besøk – det er menneskene, skikkene og de små øyeblikkene av varme og fellesskap du opplever når du blir invitert inn i det tunisiske hverdagslivet.
Jeg husker første gang jeg ble invitert hjem til en tunisisk familie i Sousse – det var under Ramadan, og de hadde nettopp brutt fasten. Stemningen rundt bordet var preget av takknemlighet, gjestfrihet og latter, og jeg ble overveldet av hvor naturlig jeg ble inkludert som en av dem. Her er noen av de tradisjonene og sosiale kodene du vil møte på når du reiser i Tunisia, og som virkelig setter sitt preg på opplevelsen.
Gjestfrihet – en æressak
Tunisisk gjestfrihet er ikke bare en høflighetsgest – det er en sosial forventning og en kulturell stolthet. Å ta imot gjester med varme og raushet regnes som en plikt, og det er vanlig å bli tilbudt både te, kaffe, frukt eller småretter selv ved et uformelt besøk. Du takker kanskje høflig nei, men det betyr sjelden at du slipper unna. Du vil som oftest oppleve at verten insisterer, med et smil og et glimt i øyet – for det å dele er viktigere enn hvor mye man har.
Et tips: Hvis du blir invitert hjem til noen, er det høflig å ta med en liten gave – gjerne noe søtt, som kaker eller sjokolade. Blomster er også vanlig, men unngå alkohol mindre du er sikker på at vertskapet drikker.
Hilsener og sosial etikette
I Tunisia hilser man med hjertet. Et håndtrykk kombinert med et varmt smil og spørsmålet «Labes?» (går det bra?) er vanlig. Blant nære venner og familie gir man gjerne flere kinnkyss – først en på høyre kinn, deretter to på venstre. Menn kysser menn og kvinner kysser kvinner, men det er sjelden man ser kyssing på tvers av kjønn i det offentlige rom, spesielt blant konservative familier.
En liten kulturell detalj jeg la merke til etter noen uker: Tunisierne er svært kroppsnære, men samtidig finnes det en subtil balanse. Man står nær hverandre, tar gjerne på armen under samtalen og bruker kroppsspråk aktivt – men det finnes fortsatt en grense for hva som er passende, særlig mellom menn og kvinner.
Ramadan og religiøse høytider
Islam er den dominerende religionen i Tunisia, og dette former mange av de kulturelle tradisjonene. Ramadan, fastemåneden, er kanskje den viktigste religiøse markeringen i året. Under denne perioden faster mange tunisere fra soloppgang til solnedgang, og gatene kan være merkbart roligere på dagtid.
Men når solen går ned, våkner byen til liv. Jeg minnes en kveld i Kairouan hvor jeg vandret gjennom gamlebyen og duften av nybakt brød og krydret lam spredte seg i gatene. Iftar, måltidet som bryter fasten, samler familier og naboer, og stemningen er nesten som julaften i Norge – forventningsfull, nær og stolt.
Etter Ramadan kommer Eid al-Fitr, og deretter Eid al-Adha, som også er store familiebegivenheter. Det er vanlig å kle seg i nye klær, besøke slekt, gi penger eller gaver til barn, og spise godt. Som reisende blir du ofte inkludert, og det er en vakker mulighet til å se hvordan religion og fellesskap veves tett sammen i det daglige livet.
Tradisjonelle klær og håndverk
I hverdagen kler mange seg moderne, særlig i byene, men ved spesielle anledninger som bryllup og høytider tar mange på seg tradisjonelle klær. Kvinner kan da bære «sefseri», et vakkert drapert sjal, eller «jebba», som er en slags kappe med broderier. Menn bruker også jebba, ofte i kombinasjon med «chechia», en rød hatt som minner litt om en fez.
Jeg besøkte en liten landsby i nærheten av Mahdia hvor jeg ble introdusert til en eldre kvinne som hadde vevd tepper i over 50 år. Hun viste meg mønstre som hadde gått i arv i generasjoner, og hun fortalte hvordan hvert symbol og hver farge hadde en mening – et kjærlighetsønske, et ønske om fruktbarhet, eller lykke i ekteskapet.
Håndverk er en levende del av tunisisk identitet, og markedene – særlig i gamle medinaer – er fulle av keramikk, tepper, smykker og lærvarer laget med stor presisjon og stolthet.
Matkultur og sosiale måltider
Det tunisiske kjøkkenet er en fest for sansene – med smaker som balanserer krydret, søtt, syrlig og salt. Harissa, en sterk chilipasta, er nærmest en nasjonalsaus, og brukes i alt fra gryter til smørbrød. Retter som couscous, brik (friterte trekantlomper med egg og tunfisk), og lablabi (kikertsuppe med brød) er blant mine favoritter.
Mat er mer enn bare næring i Tunisia – det er sosialt lim. Når man spiser sammen, spiser man ofte av samme fat. Det handler om fellesskap og tillit. Jeg lærte raskt at du aldri skal begynne å spise før verten eller den eldste ved bordet har tatt den første biten, og at du alltid skal spise med høyre hånd, da venstre anses som uren i tradisjonell kontekst.
Bryllup og livets store begivenheter
Et tunisisk bryllup er en storslått affære – og det varer ofte i flere dager. Det handler ikke bare om to personer som gifter seg, men om hele familier som feirer sammen. Det er dans, trommer, sang og overdådige antrekk. Jeg fikk være med på et bryllup i en landsby utenfor El Kef, og det var som å bli trukket inn i et eventyr. Kvinnene hadde hennamalte hender, og mennene danset til mezoued-musikk, som er en form for lokal folkemusikk spilt med sekkepipe og trommer.
Fødsler, omskjæringer (fortsatt praktisert i noen miljøer), og begravelser har også sine egne ritualer. Et fellestrekk er at hele lokalsamfunnet ofte blir involvert – for det sosiale nettverket er sterkt, og det er en forventning at man stiller opp for hverandre.
Høflighet, ære og respekt
En av de viktigste verdiene i tunisisk kultur er respekt for eldre og for familien. Autoritetspersoner behandles med ærbødighet, og det er vanlig å snakke med lav stemme i deres nærvær. I tillegg spiller begrepet «hshouma» (skam) en viktig rolle i sosiale relasjoner. Det betyr at man bør oppføre seg på en måte som ikke bringer skam over seg selv eller sin familie – og dette preger alt fra klesstil til oppførsel i offentlighet.
Et godt råd: Hvis du som turist oppfører deg med ydmykhet og viser interesse for kulturen, vil du møte åpne dører overalt. Tunisierne elsker å snakke om sitt land, sin historie og sine tradisjoner – og ingenting gleder mer enn en utlending som prøver seg på noen fraser på arabisk eller berber.
Å reise i Tunisia handler ikke bare om å se gamle ruiner eller å slappe av på stranden – det handler om å oppleve en kultur hvor fellesskap, stolthet og varme går hånd i hånd. De lokale tradisjonene er ikke noe som spilles ut for turistenes skyld – de leves, hver dag, i hver liten landsby og storby. Og hvis du lar deg selv bli en del av det, om så bare for en uke eller to, vil du garantert reise hjem med noe mer enn bare bilder på kameraet – du vil bære med deg minnene om et folk og en livsstil som fortsatt verdsetter det ekte og nære.
