Japan er et av de mest fascinerende landene jeg har reist i. Her finner du en perfekt balanse mellom ultramoderne teknologi og urgamle tradisjoner, mellom hyperaktive byer som Tokyo og zen-rolige landsbyer i fjellene. Det er et trygt, ryddig og utrolig høflig land å besøke – men det er også et sted med sosiale normer og regler som kan være ganske forskjellige fra det vi er vant til i Norge.
Første gang jeg reiste til Japan, ble jeg overveldet av alle de små reglene – mange av dem usagte – som folk fulgte med stor presisjon. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var mye jeg måtte unngå å gjøre, for ikke å virke uhøflig eller fremmed. Her er mine beste råd om hva du aldri bør gjøre i Japan, om du vil bli møtt med smil og ikke forvirrede blikk.
Ikke snakk høyt i offentlig transport
Dette er kanskje det første du vil legge merke til: det er stille på toget. Uansett om du sitter på en lokalbane i Kyoto eller i Shinkansen mellom Tokyo og Osaka, snakker folk lavt – eller ikke i det hele tatt. Telefonsamtaler er ikke bare uønsket, de er direkte uhøflige. Mange setter telefonen sin på «manner mode», som betyr lydløs og vibrasjonsfri.
Jeg gjorde selv feilen å ta en samtale i telefonen på toget fra Narita flyplass til Tokyo. Det tok ikke mer enn noen sekunder før en eldre herre så strengt på meg og sa: «No phone.» Etter det tok jeg aldri en samtale på tog igjen.
Hold stemmevolumet nede og la mobilen være stille. Du viser respekt for andres privatliv og ro.
Ikke gi tips
I motsetning til mange andre steder i verden, er tipsing ikke vanlig i Japan – og i noen tilfeller kan det oppfattes som nedlatende. God service er en selvfølge, og det du får er alltid profesjonelt, presist og vennlig. Å legge igjen penger på bordet kan forvirre personalet eller få dem til å løpe etter deg med pengene.
Jeg prøvde en gang å tipse en taxisjåfør i Tokyo. Han ble nesten brydd, ristet på hodet og sa: «No, no. Thank you very much.» Det var tydelig at han ikke ønsket det.
Vil du vise takknemlighet? Si heller et oppriktig «arigatou gozaimasu» og bukk lett.
Ikke gå rundt og spise eller drikke
I Japan er det vanlig å spise og drikke på stedet der du kjøper maten, eller ta det med hjem. Å gå rundt i gatene med en is, kaffe eller burger i hånden oppfattes som uhøflig og uflidd – selv om det selges gatekjøkkenmat overalt. Unntaket er festivaler og spesielle «matsuri»-områder hvor det er tillatt.
Jeg kjøpte en kaffe fra en automat i Kyoto og gikk med den i hånden nedover gata. Flere folk snudde seg. Senere lærte jeg at det er forventet at du drikker kaffen rett ved automaten, før du går videre.
Finn en benk, et rolig hjørne eller et spiseområde før du setter i gang.
Ikke stikk spisepinnene rett ned i risen
Dette er en av de mest kjente etikette-feilene. Å stikke spisepinnene rett ned i en skål med ris minner om et buddhistisk ritual som utføres ved begravelser – og det er et kraftig symbol på død. Det samme gjelder å sende mat fra spisepinne til spisepinne, noe som også forbindes med kremeringsseremonier.
Jeg gjorde denne feilen på en ryokan (tradisjonelt japansk vertshus) i Takayama. Vertinnen smilte vennlig, men jeg merket at hun rolig tok pinnene mine og la dem pent på et eget holder.
Når du tar en pause i måltidet, legg spisepinnene parallelt over skålen eller på den lille pinnestøtten.
Ikke vær fysisk eller for nærgående
Japanere har et sterkt forhold til personlig rom. De håndhilser sjelden, og klemmer er nesten aldri vanlig – selv mellom nære venner. Å klappe noen på skulderen, ta på armen eller være fysisk nær kan føles invaderende. Dette gjelder også når du snakker med butikkansatte eller spør om hjelp.
Jeg tok en gang instinktivt hånden på ryggen til en servitør for å få oppmerksomhet. Han trakk seg raskt unna og så forfjamset ut. Jeg skjønte senere at dette ble sett som et brudd på høflighetskoden.
Hold fysisk avstand og bruk stemmen din – høflig og lavt – hvis du trenger hjelp.
Ikke gå med sko innendørs
Dette gjelder ikke bare i private hjem, men også i ryokan, enkelte restauranter, templer, skoler og til og med i prøverom. Du vil ofte se en liten skohylle ved inngangen, og det forventes at du tar av skoene og bytter til tøfler som tilbys. Å gå med utesko på tatami-matter er et klart brudd på normene.
Jeg besøkte et kunstmuseum i Kanazawa og måtte ta av meg skoene før jeg gikk inn i et rom med installasjonskunst. Jeg så en annen turist som ikke gjorde det, og han ble raskt stoppet av en vakt og geleidet ut.
Følg med på skilting – og se hva andre gjør. Når i tvil, spør.
Ikke baksnakk eller vær sarkastisk i offentligheten
Japan er et samfunn hvor høflighet og ansikt utad er ekstremt viktig. Å kritisere, baksnakke eller bruke grov sarkasme offentlig er uvanlig, og kan oppfattes som sosialt ubehagelig – selv om du tror ingen forstår hva du sier. Det er mange japanere som forstår engelsk bedre enn de later som.
Jeg har vært på tog hvor jeg har hørt turister kommentere utseende eller klær til folk som satt i nærheten – på engelsk. Jeg så reaksjonene til de som hørte det. Lavmælthet og respekt for andres tilstedeværelse er sentralt.
Vis alltid omtanke – også i hva du sier, og hvem som kan høre det.
Ikke bad uten å vaske deg først
Onsen (varme kilder) og offentlige bad er en av de store kulturelle opplevelsene i Japan, men de har også mange regler. Den viktigste: du må vaske deg grundig før du går i bassenget. Det betyr dusjing og kroppsvask – ikke bare skylling. Onsen er et sted for avslapning, ikke hygiene.
Jeg besøkte en onsen i Hakone, og så en vestlig turist som hoppet rett i det varme vannet uten å dusje først. Det ble stille, og en eldre mann reiste seg og pekte mot dusjene med et strengt blikk. Det er ikke vanlig å si ifra direkte – men det gjorde han.
Vis respekt for ritualet. Det er en viktig del av japansk kultur.
Ikke vær for direkte eller konfronterende
Japansk kommunikasjon er ofte indirekte. Folk sier sjelden «nei» rett ut – de vil heller si «maybe it’s difficult», «I’ll think about it», eller gi et unnvikende svar. Å være for direkte eller stille krav kan bli oppfattet som aggressivt eller uhøflig.
Jeg ba en gang om å få en annen type nudler på en restaurant, og fikk svaret: «Maybe not possible.» Jeg insisterte – men burde ikke gjort det. Jeg fikk til slutt et nølende «ja», men servitøren ble tydelig ukomfortabel.
Les mellom linjene – og respekter at ikke alt alltid er fleksibelt.
Å reise i Japan er som å gå inn i et nøye koreografert samfunn, der samhandlinger er styrt av gjensidig respekt, orden og harmoni. Det er noe utrolig vakkert i det – og samtidig noe du som besøkende må tilpasse deg. De fleste japanere vil møte deg med varme og hjelpsomhet, men du får langt mer igjen for reisen hvis du lærer og følger de sosiale spillereglene.
Du trenger ikke å være perfekt, men du bør være bevisst. Og med det får du oppleve et Japan som ikke bare er vakkert og effektivt – men dypt meningsfullt og uforglemmelig.
