Ting du aldri må gjøre på reise i Tyrkia

Tyrkia er en kulturell bro mellom øst og vest – hvor eldgamle ruiner, vakre strender og pulserende basarer smelter sammen med moderne byliv og dype tradisjoner. Jeg har reist rundt i landet flere ganger, både i storbyer som Istanbul og Ankara, i små fjellandsbyer i Anatolia, og langs den vakre sørkysten ved Antalya og Fethiye. Det er et land jeg stadig vender tilbake til – og som alltid byr på nye overraskelser.

Men det er også et land hvor du som turist må være bevisst på lokale normer og uskrevne regler. Tyrkia er gjestfritt og varmt, men kulturforskjellene er reelle. Noen ting du gjør uten å tenke over det hjemme i Norge, kan oppfattes som respektløst, provoserende eller rett og slett feil her. Her er en oversikt over hva du aldri bør gjøre når du besøker Tyrkia.

Luftballonger i Kappadokia i Tyrkia

Ikke vis mangel på respekt i moskeer

Moskeer i Tyrkia er åpne for besøkende, og noen – som Den blå moské i Istanbul eller Selimiye-moskeen i Edirne – er blant landets største severdigheter. Men husk at dette først og fremst er hellige steder, og ikke turistattraksjoner.

Du må kle deg respektfullt: skuldre og knær skal dekkes, og kvinner må dekke til håret. Ved inngangen tar du av deg skoene og plasserer dem i hyller. Du bør ikke gå inn midt under bønn, og du må aldri gå foran folk som ber.

En gang jeg besøkte en moské i Bursa, glemte jeg å ta på meg langbukse og ble pent avvist i døra. Vakten pekte mot en kurv med låneplagg og sa vennlig: «For prayer, respect.» Det var ikke strengt – bare tydelig.

Vær stille, vis ydmykhet, og spør hvis du er usikker.

Ikke vær offentlig beruset eller vis alkohol i feil sammenheng

Selv om Tyrkia ikke er et tørt land, og du kan kjøpe og drikke alkohol i de fleste byer og turiststeder, er det ikke sosialt akseptert å være beruset i offentligheten – spesielt i konservative områder eller i nærheten av moskeer.

Jeg har vært i småbyer hvor selv en øl på en utendørsrestaurant kunne vekke blikk. I Istanbul og langs turistkysten er det mer avslappet, men du bør alltid være diskret. Å gå synlig beruset på gata kan vekke sterke reaksjoner – og i enkelte tilfeller kan det føre til at politiet griper inn.

Hold alkoholkonsum til barer, restauranter og private områder – og aldri i parker, på offentlig transport eller i religiøse områder.

Ikke kle deg for avslørende i konservative strøk

Tyrkia er et sekulært land med stor variasjon i hva som er sosialt akseptabelt. I badebyene langs Egeerhavet og Middelhavet går folk i shorts og bikini, og det er helt normalt. Men i små landsbyer, religiøse områder og deler av storbyene som Fatih-distriktet i Istanbul, forventes det mer tildekket påkledning – særlig for kvinner.

Jeg reiste en gang til Konya – en konservativ by kjent for sin sufikultur – iført singlet og shorts. Jeg ble ikke sagt noe til direkte, men jeg merket de vurderende blikkene. Dagen etter tok jeg på langbukser og en skjorte, og stemningen endret seg umiddelbart.

Kle deg etter stedet du befinner deg – det viser respekt og gir deg en bedre opplevelse.

Ikke vær respektløs overfor Atatürk

Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av det moderne Tyrkia, er en nasjonalhelt av nærmest ikonisk status. Bildet hans henger i offentlige bygninger, skoler, butikker og mange private hjem. Å kritisere ham offentlig er svært dårlig sett og kan i verste fall føre til bøter eller rettslig reaksjon – det finnes egne lover mot «fornærmelser mot nasjonens grunnlegger».

En gang var jeg vitne til en turist som vitset litt uforsiktig om en statue av Atatürk i Izmir. Det ble straks en spent stemning blant de lokale rundt oss, og en eldre mann ba oss forlate plassen.

Når du ser en statue eller et bilde av Atatürk, vis respekt – det er ikke bare dekorasjon, det er nasjonal stolthet.

Ikke ignorer skikkene rundt hilsing og høflighet

Tyrkere er høflige og varme, men de har klare sosiale koder. Når du hilser, gjør du det gjerne med et håndtrykk og et oppriktig blikk. Eldre mennesker tiltales med «bey» (herre) eller «hanım» (frue) etter fornavnet. Å ikke hilse – eller å gjøre det for kaldt – kan oppfattes som uhøflig.

En gang i en liten landsby utenfor Fethiye hilste jeg litt for nonchalant på en eldre mann. Senere ble jeg forklart av verten min at jeg burde brukt navnet hans og sagt «Merhaba, Ahmet Bey» i stedet for bare «hi». Etter det fikk jeg en helt annen kontakt med folk.

Vær høflig, smil, og bruk de små høflighetsfrasene – de gjør en enorm forskjell.

Ikke tråkk på tepper eller puter med sko

Tyrkere har en sterk følelse for renhet i hjemmet og i visse offentlige rom. Å gå med sko på innendørs, spesielt på tepper eller puter, er uakseptabelt. Dette gjelder ikke bare i private hjem, men også i enkelte tehus, moskeer og tradisjonelle overnattingssteder.

Jeg bodde en gang på en «konak» – et tradisjonelt hus i Safranbolu – og tok ubevisst et skritt over en lav pute i stua med skoene på. Vertinnen kom raskt bort og pekte mot skohyllen. Jeg tok dem av umiddelbart, men det tok litt tid før stemningen løsnet igjen.

Se hva lokalbefolkningen gjør – og spør hvis du er usikker.

Ikke diskuter religion eller politikk lettvint

Tyrkia er et politisk og religiøst mangfoldig land, og diskusjoner om islam, kurdiske rettigheter, Erdogan eller sekularisme kan bli følelsesladde. Mange tyrkere er åpne og nysgjerrige, men det betyr ikke at disse temaene er ufarlige å snakke om. Unngå å kritisere – og aldri undervurder kompleksiteten i tyrkisk politikk.

Jeg ble en gang dratt inn i en samtale om religion i en drosje i Istanbul. Sjåføren var vennlig, men samtalen ble fort ladet da jeg stilte spørsmål om hijab-lovgivning. Jeg lærte raskt å stille nysgjerrige spørsmål uten å dømme – og å la andre snakke mest.

Lytt mer enn du snakker – og la samtalene styres av de lokale.

Ikke vær påtrengende med kameraet

Tyrkia er utrolig fotogen – fra basarene i Istanbul til landskapene i Kappadokia. Men du bør aldri ta bilde av folk uten å spørre, spesielt kvinner i konservative områder. Det samme gjelder moskeer, militære installasjoner og enkelte offentlige bygninger.

Jeg tok et bilde i et marked i Sanliurfa hvor en kvinne satt og bakte brød. Hun skjulte straks ansiktet og snudde seg bort. En yngre mann kom bort og sa: «She doesn’t want photo.» Jeg slettet bildet og unnskyldte meg. Etter det spurte jeg alltid først.

Et vennlig smil og et pek på kameraet gjør det lett å få ja – og du viser respekt.

Tyrkia er et land som virkelig belønner den reisende som tar seg tid til å forstå. Du blir møtt med vennlighet, nysgjerrighet og ekte gjestfrihet – men bare om du viser respekt tilbake. Å vite hva du ikke skal gjøre, er ofte like viktig som å vite hva du skal gjøre.

Her handler det ikke om å gå på tå hev, men om å møte en rik kultur med åpenhet og ydmykhet. Når du gjør det, åpner Tyrkia seg på sitt vakreste: gjennom smil, tekopper, uventede samtaler og varme hjerter – fra Bosporos til Taurusfjellene.