Kina er et land av kontraster. Her finner du ultramoderne storbyer, urgamle templer, høyteknologiske løsninger og tradisjonelle landsbyer – alt innenfor samme nasjon. Jeg har reist gjennom store deler av landet: gått på Den kinesiske mur ved Jinshanling, spist nudler i bakgater i Xi’an, og prøvd å få kontakt med nonnene i et tempel i Yunnan. Hver gang har jeg blitt slått av hvor annerledes ting fungerer – og hvor viktig det er å kjenne til hva du ikke bør gjøre.
Selv om Kina er mer åpent og vant til turister enn mange tror, er det fremdeles et sted hvor noen feil kan skape misforståelser, ubehag eller til og med problemer med myndighetene. Her er de viktigste tingene du aldri må gjøre når du reiser i Kina – basert på egne erfaringer og gode råd fra lokalbefolkningen.
Ikke snakk negativt om kinesiske myndigheter
Kina er et ettpartistyre, og åpent kritiske kommentarer om regjeringen, kommunistpartiet, eller saker som Tibet, Taiwan og Hongkong kan føre til alt fra avvisende blikk til alvorlige samtaler med politiet. Selv på hotellrommet eller i samtaler med guider bør du være forsiktig – man vet aldri hvem som lytter.
Jeg delte rom med en reisekamerat som spurte resepsjonisten på hotellet om hva de syntes om president Xi Jinping. Det ble brått stille. Resepsjonisten smilte høflig og sa: «I don’t talk about politics. You enjoy your stay.» Det var et klart signal om å legge bort den tråden.
Hold deg til nøytrale temaer, og vis respekt for hvordan samfunnet fungerer – også om du ikke forstår eller er enig.
Ikke tro at sensur ikke gjelder deg
Internett i Kina er sterkt sensurert. Google, YouTube, Facebook, Instagram, WhatsApp og mange vestlige medier er blokkert. Noen turister tror de kan omgå dette med VPN, men det er i gråsonen, og i enkelte regioner kan det føre til at du blir stanset, bøtelagt eller mister tilgang til internett helt.
Jeg brukte VPN på mobilen i Shanghai, og det fungerte stort sett greit. Men i Xinjiang-regionen var det plutselig helt blokkert. Der kunne til og med bruk av WhatsApp vekke mistanke. I ettertid har jeg lært å bruke kinesiske apper som WeChat og Baidu Maps – det gjør alt langt enklere.
Last ned alt du trenger på forhånd, og vær forberedt på at du ikke får tilgang til dine vanlige apper.
Ikke vær for fysisk – verken med venner eller fremmede
Kinesisk kultur er generelt lite fysisk. Å klemme, kysse eller legge armen rundt folk – spesielt offentlig – er uvanlig og kan skape forlegenhet. Selv blant nære venner er kroppskontakt begrenset. Dette gjelder også romantisk gestikulering: å holde hender går stort sett greit, men kyssing eller klining i offentligheten er dårlig sett.
Jeg glemmer aldri da jeg skulle takke en eldre kvinne i Sichuan som hadde vist oss vei gjennom et marked. Jeg la hånden på skulderen hennes og sa «thank you». Hun trakk seg unna med et sjenert smil og begynte å le nervøst. Det var først etterpå jeg forsto at det ble tolket som altfor nært.
Hold hendene for deg selv – med mindre du blir invitert til å gjøre noe annet.
Ikke forvent køkultur slik du kjenner den
Køer i Kina kan være et eget kapittel. I storbyer og på moderne togstasjoner er det bedre organisert, men i mange situasjoner er det «førstemann til mølla» som gjelder. Du kan oppleve å bli dyttet, sneket foran, eller at eldre mennesker presser seg frem uten å be om unnskyldning.
På en bussterminal i Chengdu forsøkte jeg å stille meg i det jeg trodde var en kø. Da bussen kom, strømmet folk til døren som en flodbølge, og jeg ble nærmest løftet ut av rekken. Etter det lærte jeg å stå nærme døren og være bestemt.
Det handler ikke om uhøflighet – det er bare en annen dynamikk. Så stå på krava når du må, og ikke ta det personlig.
Ikke kast bort ansikt – hverken ditt eget eller andres
«Å miste ansikt» er et kraftfullt konsept i kinesisk kultur. Det handler om ære, respekt og sosial status. Å bli korrigert, irettesatt eller gjort til latter offentlig, er noe mange kinesere forsøker å unngå – og det bør du også.
Jeg så en gang en vestlig turist rope høyt til en kelner fordi han hadde fått feil rett. Hele restauranten ble stille. Kineserne rundt så bort, og kelneren ble rød i ansiktet. Han nektet å komme tilbake til bordet. Dette er en sikker oppskrift på å miste både ansikt og service.
Hvis noe går galt, håndter det diskret og høflig. Et smil og en lav stemme kommer du mye lenger med enn høylytt frustrasjon.
Ikke overse matens kulturelle betydning
Mat er alt i Kina. Å dele måltid er en sosial handling, og hvordan du oppfører deg rundt bordet sier mye. Å stikke spisepinnene ned i risen (det minner om røkelse i begravelser), å ikke smake på det du blir servert, eller å nekte alkohol i visse sammenhenger kan bli oppfattet som uhøflig.
Jeg ble en gang servert kyllingføtter i en middag med en lokal familie. Det var ikke min favoritt, men jeg tok en bit, smilte og sa «hěn hǎo!» (veldig godt). Vertene lo, og stemningen ble enda varmere. Du trenger ikke spise opp alt – men vis vilje.
Prøv alt med respekt, og vis takknemlighet for gjestfriheten. Det åpner dører.
Ikke glem å ta med kontanter
Selv om Kina er verdensledende på mobilbetaling med WeChat Pay og Alipay, fungerer ikke disse appene sømløst for utlendinger. Visa og Mastercard godtas sjelden, og minibanker kan være vanskelig å finne i enkelte strøk. På mindre steder kan kontanter være den eneste betalingsformen.
På landsbygda i Yunnan gikk jeg tom for kontanter, og ingen tok kort. Heldigvis fikk jeg låne penger av guiden til jeg kom tilbake til Kunming, men det kunne blitt en lang dag uten mat eller transport.
Ta ut nok kontanter i storbyene, og sørg for å ha med småsedler.
Ikke tro at «nei» betyr nei
I Kina er kommunikasjon ofte indirekte. Å si et klart «nei» kan oppfattes som uhøflig, så folk pakker ofte inn avslaget i andre uttrykk. Hvis noen sier «Maybe not convenient today» eller «It’s a bit difficult», betyr det sannsynligvis nei. Det kan være frustrerende, men det handler om å opprettholde høflighet og ikke gjøre deg eller dem ukomfortable.
En gang spurte jeg en hotellresepsjonist om hun kunne ringe et lokalt nummer for meg. Hun svarte: «Maybe later, I don’t know the number». Jeg ventet i ti minutter før jeg skjønte at det var et høflig nei. Etter hvert lærer man å lese nyansene.
Lytt etter tonen, ikke bare ordene. Det er ofte mer som sies mellom linjene.
Kina er et av verdens eldste sivilisasjoner, og å reise her er som å gå inn i et levende leksikon av historie, språk og levemåter. Men det er også et sted hvor du som turist må tilpasse deg normene – ikke omvendt. Hvis du opptrer med ydmykhet, nysgjerrighet og respekt, vil du oppdage et land fullt av varme mennesker, uendelige smaker og kulturopplevelser som ikke ligner noe annet.
Det handler ikke om å være perfekt, men om å være åpen – og klok nok til å vite hva du bør styre unna. Det gjør reisen både tryggere, hyggeligere og langt mer meningsfull.
