Ok, hold på hatten og finn frem din indre kunsthistoriker (eller i det minste din nysgjerrige eventyrer), for nå skal vi dykke ned i et av verdens mest overveldende, storslåtte og rett og slett vanvittige museer: Vatikanmuseene i Roma!
Jeg har vandret gjennom disse salene utallige ganger, og hver eneste gang sitter jeg igjen med en blanding av fullstendig ærefrykt og en følelse av å være bitteliten i møte med så mye historie og kunstnerisk geni. Dette er ikke et museum du bare «stikker innom». Nei, Vatikanmuseene er en labyrintisk reise gjennom århundrer med kunst, kultur og pavedømme, som kulminerer i det ultimate mesterverket: Det sixtinske kapell.
Det er et sted som står på «bucket list»-en til de fleste Roma-reisende, og med god grunn. Men det er også et sted som kan være intenst, folksomt og ja, til tider, fullstendig utmattende hvis du ikke er forberedt. Så, la meg dele mine beste tips og erfaringer for å hjelpe deg med å navigere i dette utrolige, men krevende, skattkammeret.
Hvorfor i all verden skal du utsette deg for dette?
Før vi går løs på logistikken, la oss bare dvele litt ved hvorfor du bør besøke Vatikanmuseene. Kort sagt: Kunsten. Her finner du en av verdens aller største og mest betydningsfulle kunstsamlinger, samlet av pavene gjennom århundrer. Det spenner fra egyptiske mumier og etruskiske artefakter til romerske skulpturer, renessansemesterverk og moderne religiøs kunst.
Høydepunktene er mange, men de ubestridte stjernene er:
- Det sixtinske kapell: Med Michelangelos ikoniske takmalerier (inkludert Adams skapelse) og den mektige Dommedag på alterveggen.
- Rafaels stanzer (Stanze di Raffaello): Fire rom dekorert med fantastiske fresker av Rafael og hans elever, inkludert det berømte Skolen i Athen.
- Pinakoteket: Et eget bildegalleri med mesterverk av blant andre Rafael, Leonardo da Vinci og Caravaggio.
- Pio-Clementino-museet: Hjem til noen av antikkens mest berømte skulpturer, som Laocoön og sønnene hans og Apollo Belvedere.
- Kartgalleriet (Galleria delle Carte Geografiche): En lang, blendende korridor med detaljerte, malte kart over Italia fra 1500-tallet.
Bare det å se Det sixtinske kapell med egne øyne er verdt hele turen for mange. Men museene er så uendelig mye mer.
Det aller viktigste først: Billetter! Bestill på forhånd!
Ok, hør nøye etter nå, for dette er mitt absolutt viktigste råd: KJØP BILLETTER PÅ FORHÅND ONLINE! Jeg kan ikke understreke dette nok. Køene for å kjøpe billetter på stedet kan være absurd lange, spesielt i høysesongen. Vi snakker timer med venting i stekende sol eller bitende vind. Det er en fryktelig start på opplevelsen.
Gå inn på Vatikanmuseenes offisielle nettside (vær obs på mange uoffisielle sider som tar ekstra gebyrer!) og bestill billetter der. Du velger en bestemt dato og et bestemt klokkeslett for inngang. Ja, det koster et lite reservasjonsgebyr (rundt 5 euro) i tillegg til selve inngangsbilletten (som ligger på ca. 17 euro / 195 kroner for standard voksenbillett), men det er verdt hver eneste cent for å kunne gå rett forbi den enorme billettkøen og inn i den (litt mindre, men fortsatt betydelige) sikkerhetskontrollkøen.
- Når bør du bestille? Så tidlig som mulig! Populære tider blir fort utsolgt, gjerne uker eller måneder i forveien, spesielt for morgentimene.
- Guidet tur eller på egen hånd? Dette er en smakssak. Museene er enorme, og det kan være overveldende å navigere på egen hånd. En offisiell guidet tur (som også bestilles via nettsiden, koster rundt 35-40 euro / 400-460 kr inkludert inngang) kan gi deg struktur, høydepunkter og kontekst. Ulempen er at du følger gruppens tempo.
- Audioguide: Hvis du vil gå i ditt eget tempo, men likevel få informasjon, er en audioguide (kan leies ved inngangen for ca. 7 euro / 80 kr) et godt alternativ. Det finnes også mange gode apper du kan laste ned.
Uansett hva du velger: Bestill online på forhånd! Har jeg sagt det nok ganger nå? Bra.
Navigering i labyrinten: Hvordan overleve museene
Vatikanmuseene er ikke bare ett museum, men en samling av flere museer og gallerier forbundet av lange korridorer og trapper. Det er beregnet at det er rundt 7 kilometer med utstillingsareal! Du kan ikke se alt på ett besøk, så ikke engang prøv. Det vil bare føre til utbrenthet og «kunst-overdose».
Her er min strategi for å overleve og faktisk nyte besøket:
- Prioriter: Bestem deg på forhånd for hva som er viktigst for deg å se. Er det Det sixtinske kapell og Rafael-rommene? Antikke skulpturer? Kartgalleriet? Fokuser på disse.
- Følg (stort sett) strømmen: Det er en slags anbefalt rute gjennom museene som de fleste følger, og som leder deg mot Det sixtinske kapell. Det er lurt å følge denne hovedstrømmen, ellers kan du fort gå deg vill eller gå glipp av viktige ting. Skiltingen kan være litt forvirrende til tider.
- Se opp! Ikke bare se på kunsten på veggene. Takene i mange av korridorene og salene er utrolig dekorerte med fresker og stukkatur. Kartgalleriet er et strålende eksempel på dette.
- Aksepter folkemengdene: Det kommer til å være mye folk. Veldig mye folk. Spesielt i de mest populære områdene som Rafael-rommene og (selvsagt) Det sixtinske kapell. Prøv å puste med magen og ikke la det ødelegge opplevelsen helt.
- Ta pauser: Det finnes noen få kafeer og sitteområder underveis. Benytt deg av dem! Ta en kaffe, hvil føttene, og la inntrykkene synke inn. Det er et maraton, ikke en sprint.
Høydepunktene: En personlig vandring
La oss ta en liten mental vandring gjennom noen av de stedene som alltid gjør inntrykk på meg:
Reisen mot Det Sixtinske Kapell
Mye av ruten gjennom museene føles som en oppbygging mot det store klimakset. Du går gjennom endeløse korridorer fylt med statuer, gobeliner og kart. Kartgalleriet er alltid et «wow»-øyeblikk for meg – den lange salen med det gylne, buede taket og de utrolig detaljerte kartene malt på veggene er blendende vakkert.
Rafael-rommene (Stanze di Raffaello)
Disse fire rommene var pavens private leiligheter, og Rafael fikk i oppdrag å dekorere dem. Resultatet er noen av renessansens absolutte mesterverk. Å stå midt i rommet og være omgitt av disse enorme, detaljrike freskene er utrolig. Skolen i Athen i Stanza della Segnatura, med Platon og Aristoteles i sentrum omgitt av andre filosofer og tenkere (mange med ansiktstrekkene til Rafaels samtidige, inkludert Michelangelo!), er spesielt imponerende.
Det Sixtinske Kapell: Stillhet og storhet (vel, nesten stillhet)
Etter å ha gått og gått, kommer du endelig frem. Inngangen til Det sixtinske kapell er trang, og du sluses inn sammen med hundrevis av andre mennesker. Det første som slår deg er ofte summingen av stemmer og vaktenes konstante formaninger: «Silenzio! No photo! No video!»
Men så løfter du blikket. Og alt annet forsvinner for en stund. Taket. Michelangelos tak. Det er så mye større, så mye mer levende enn du kan forestille deg fra bilder. Fargene (spesielt etter restaureringen), detaljene, den utrolige kraften i figurene. Og så snur du deg mot alterveggen og ser den dramatiske Dommedag. Det er overveldende.
Viktig om fotografering: Det er strengt forbudt å ta bilder eller filme inne i Det sixtinske kapell. Vakter passer på hele tiden, og de er ikke nådige. Respekter dette. Legg bort kameraet og mobilen, og bruk øynene. Det er en opplevelse som bør tas inn uten filter. Jeg har sett så mange bli stoppet og bedt om å slette bilder – det er bare pinlig og unødvendig. Nyt øyeblikket!
Praktiske tips for Vatikan-fareren
Noen siste, konkrete tips basert på mine turer:
- Tidspunkt for besøk: Igjen, tidlig om morgenen er best for å unngå de aller verste folkemengdene. Bestill den tidligste mulige inngangstiden. Alternativt kan sen ettermiddag også være litt roligere, men da har du mindre tid før stengetid. Fredagskvelder om sommeren har museene noen ganger kveldsåpent, noe som kan være en fin (men populær) opplevelse.
- Sko: Jeg kan ikke si det nok: Bruk dine mest komfortable sko! Du kommer til å gå kilometer på harde marmorgulv.
- Vann og mat: Ta med en vannflaske (kan fylles på noen få steder). Mat og drikke inne på kafeene er dyrt og ganske standard. Det er lov å ha med en liten matbit i vesken.
- Kleskode: Selv om kleskoden her er litt mindre streng enn i Peterskirken, er det fortsatt lurt å ha skuldre og knær tildekket. Du risikerer å bli nektet adgang til Det sixtinske kapell hvis du er for lettkledd.
- Tid: Sett av minst 3-4 timer for et besøk. Vil du se mer enn bare høydepunktene, trenger du mer tid.
- Snarvei til Peterskirken? Før pandemien fantes det en snarvei direkte fra Det sixtinske kapell til Peterskirken, som sparte deg for en lang gåtur rundt og en ny sikkerhetskontroll. Denne passasjen er kun for guidede turer nå, eller har vært stengt i perioder. Sjekk oppdatert informasjon når du er der, men ikke regn med å kunne bruke den hvis du går på egen hånd. Planlegg i så fall for å måtte gå ut av museene og stille deg i kø for Peterskirken separat.
Vatikanmuseene er en intens opplevelse, ingen tvil om det. Det er folksomt, det er varmt, det er mye å ta inn. Men det er også et sted fylt med en ufattelig skjønnhet og historie som vil sette spor. Dra dit forberedt, med åpne øyne (og komfortable sko!), og la deg forundre over hva mennesker har vært i stand til å skape. Det er en reise du sent vil glemme.
