Frankrike er fullt av ikoniske byer og severdigheter, men det er mellom de store prikkene på kartet magien ofte skjer. Det er i landsbyen der bakeriet åpner klokken sju, på en grusvei som lukter varm furu, langs en kanal der en eldre herre alltid hilser fra sykkelsetet. Jeg har reist utallige ganger gjennom landet, gjerne uten motorvei, og latt de små veiene bestemme tempoet.
Nedenfor deler jeg steder som har blitt liggende igjen i minnet, og noen konkrete, praktiske råd for at du skal få samme ro i skuldrene. Flere er nesten ukjente, andre er rett utenfor allfarvei fra kjente ruter. Fellesnevneren er dette: de føles ekte, behagelige og svært franske.
Nordkystens navn med lav puls
Côte d’Opale og landsbyene Wissant og Audresselles
Mellom Calais og Boulogne venter en kyst som sjelden er med i glossy brosjyrer. Wissant er en lys, vindblåst strandby der barna flyr drager og hunder får lov til å være hunder. Jeg har flere kvelder satt meg i klittene med baguette, geitost og tomater fra grønnsakshandleren i Rue de la Plage, og sett solnedgangen brenne over klippene ved Cap Gris Nez. Nabobyen Audresselles er enda roligere, med lave hvitkalkede hus og små steinstrender som blir til tidevannsbassenger. En galette med salt karamell til dessert koster ofte rundt 6 euro (70 kroner), og et glass lokal øl 4 til 5 euro (45 til 60 kroner). Kom tidlig på formiddagen for parkering og ta stien GR120 et par kilometer for å få kysten helt for deg selv.
Pays d’Auge i Normandie og ciderveien
I bølgende englandskap med epletrær ligger Beuvron-en-Auge, en bitteliten landsby som er ren postkortglede uten turistkaos. Bindingsverkshus, lukten av nystekt brioche og små skilt som peker mot familiegårder som presser cider og calvados. Jeg pleier å svinge innom en gårdsbutikk for smaksprøver. En liten cider-smaking koster gjerne 5 til 7 euro (60 til 80 kroner), og du går som regel ut med en flaske under armen. Lunsjmenyen på landsbybistroen ligger ofte rundt 18 euro (210 kroner) for tre enkle, gode retter.
Bretagne når du vil ha skog, hav og stillhet
Huelgoat og eventyrskogen
Midt i Finistère ligger Huelgoat, en skog full av enorme granittblokker, mose og små bekker. Det er et sted hvor man automatisk senker stemmen. Jeg gikk en tidlig morgen i tåke, og plutselig åpnet stien seg til en naturlig steinbro over en kulp der røyken fra frostrøyk steg rett opp. Etterpå tok jeg pannekaker i hovedgata. En klassisk salt galette med egg og ost koster rundt 8 til 10 euro (90 til 115 kroner), en enkel kaffe 2.5 til 3 euro (30 til 35 kroner). Ta med regnjakke selv om værmeldingen er blå, bretonske skyer har egen vilje.
Île de Batz utenfor Roscoff
Ta ferjen fra Roscoff og lei sykkel når du hopper i land. Øya er flat, grønn og stille, med små strender og en eksotisk hage drevet av øyboerne. Sykkelutleie for dagen koster gjerne 12 til 15 euro (140 til 175 kroner). Jeg pakker alltid piknik fra bakeriet før avgang, for utvalget på øya er enkelt men godt. Rundt fyrtårnet har du utsikt til endeløse nyanser av blått.
Loire, kalk og hulene under landsbyene
Turquant og troglodyt-husene
Mellom Saumur og Montsoreau ligger Turquant, en liten landsby der hus og atelierer er gravd inn i den myke kalksteinen. Kunsthåndverkere holder til i hulene, og vinsmaking skjer i svale kjellere der temperaturen alltid føles perfekt. En smaking med 4 til 6 viner ligger ofte på 8 til 10 euro (90 til 115 kroner). Kjør sakte opp bakkene og parker nederst. Veiene er trange, og det er hyggeligst å gå.
Langs Loire utenom toppsesong
Sykkelstien La Loire à Vélo er kjent, men du trenger ikke tråkke langt fra elvebredden for å finne landsbyer uten sykkelekstase. Jeg liker å bo en natt i et enkelt chambre d’hôtes i nærheten av Saumur og ta kveldsturen til elva når lyset blir mykt. Dobbeltrom i landlige hus ligger gjerne fra 80 til 120 euro per natt (920 til 1380 kroner), ofte inkludert frokost med lokale oster.
Auvergne og Massif Central, høyt gress og sterke oster
Salers og Cantal-platået
Salers er kuenes og ostens rike, og en av de vakreste fjellandsbyene jeg vet om. Basalten i husveggene gjør lyset mørkere om kvelden, og det er nydelig. Bestill en truffade, en potetrett stekt med ost, spekeskinke og salat. Prisene ligger gjerne rundt 14 til 16 euro (160 til 185 kroner). Etter lunsj går jeg ofte en runde på stiene ovenfor landsbyen og hilser på kyrne som faktisk er opphavet til Salers-osten.
Lac Pavin og Besse-et-Saint-Anastaise
Kjøreturen hit er en gave. Smale veier, skog og et kratersjø som ligger stille selv på vinddager. Besse er en liten middelalderby med mørk vulkanstein, fine små butikker og kafeer. Ta med ullgenser, selv i juli kan kveldene bli kjølige i høyden. Et glass lokal rødvin på fortauskanten koster 4 til 6 euro (45 til 70 kroner).
Tarn, Aveyron og Lot, steinbyer som klorer seg fast
Gorges du Tarn utenfor turistlommene
Mange kjører rett til Sainte-Enimie, og det er flott, men jeg stopper heller i Saint-Chély-du-Tarn. Fosser som renner gjennom landsbyen, en liten bro og nesten alltid færre mennesker. Kanoutleie for et par timer starter gjerne rundt 25 til 30 euro per person (290 til 345 kroner). Jeg drar ut tidlig, mens kløften ligger i skygge, og spiser baguette med tomat og oliven når sola når vannflaten.
Belcastel og Najac i Aveyron
To borgebyer, begge nesten urørlige, begge uten stress. I Belcastel går steinbroen over til en håndfull gater med skifertak og geranier i vinduskarmene. I Najac ligger borgen på en rygg, og kveldene fylles av rolig prat og lyden av bestefedre som spiller pétanque. Dagens meny koster ofte 20 til 24 euro (230 til 275 kroner). Kom etter klokken 17 utenom sommerferien og du får gulltimene for deg selv.
Occitanie ved laguner og salt
Gruissan og de rosa saltfeltene
Gruissan har gamlebyen i sirkler rundt et lite slott, og på andre siden av bukten ligger tre strekker med trehus på påler. Når vinden legger seg, skimrer saltfeltene i rosa og hvitt. En tallerken med østers i nærliggende Leucate går ofte for 12 til 15 euro for et dusin (140 til 175 kroner), med et glass hvitvin til 4 euro (45 kroner). Jeg svinger alltid innom markedet om morgenen og kjøper fersk geitost og tomater som lukter sol.
Peyriac-de-Mer på gangbroer over vannet
Peyriac er et av de stedene du aldri hadde funnet uten tips. Gangbroer går ut over lagunen, og noen kvelder rusler flamingoer på det grunne vannet. Det er best i skumringen. Bordene på terrassekafeene fylles sakte, og ingen har hastverk.
Pyreneene på den stille siden
Ariège, bad i varme kilder og fjell uten heis
I Ariège er fjellene spisse og landsbyene jordnære. Aulus-les-Bains har varme kilder og turstier som starter i sentrum. Valleene rundt Vicdessos er fulle av steingjerder og gamle setre. Jeg går gjerne korte dagsturer her, pakker lokal saucisson og ost, og tar middagen nede i Foix med utsikt til borgen. Priser på dagens rett ligger ofte fra 15 til 18 euro (175 til 210 kroner).
Cirque de Navacelles, en steinsirkel i ingenmannsland
Dette naturamfiteateret ligger på kalkplatåene mellom Hérault og Gard. Utsiktspunktene på kanten er ville, og veien ned slynger seg som en tråd. Kjør rolig og bruk lavt gir opp igjen, så slipper du varme bremser. Ta med mye vann. Dette er et sted å si lite og se mye.
Provence uten glansfilter
Sault og lavendelplatået
Hvis du vil se lavendel uten kaos, er Sault bedre enn de mest kjente feltene. Kom i starten av juli. Jeg parkerer ved utkanten, går inn til torget og kjøper fersk nougat og aprikoser før jeg følger en merket runde gjennom feltene. En kaffe koster 2.5 til 3 euro (30 til 35 kroner). Kvelden brukes gjerne på en terrasse med utsikt mot Mont Ventoux.
Pays de Fayence, Seillans og Mons
I åsene bak Cannes ligger et belte av stille landsbyer. Seillans har trange smug og kunstgallerier som er åpne når eieren har tid. Mons ligger enda høyere, og du får et av de videste utsynene i Provence. Et glass lokal rosé er 4 til 6 euro (45 til 70 kroner). Jeg tar alltid med sandaler som sitter godt, brosteinene er sleipe etter en ettermiddagsbyge.
Esterel og Gorges du Blavet
Røde klipper, korte turer og doft av parasollfuru. Gorges du Blavet ligger et kvarter inn i landet fra kysten, men få tar turen. Parkeringen er liten, stiene er korte og varierte, og du får dramatikk uten slit. Start før solen biter om sommeren og ha minst to liter vann per person.
Korsika bortom strendene
Cap Corse, Nonza og Erbalunga
Nordspissen har landsbyer som klorer seg til klippene. Nonza har en svart rullesteinstrand, Erbalunga en liten havn og kunstnere som selger trykk fra åpne atelierer. Utsikten langs kystveien stjeler fokus stadig vekk, så stopp ofte. En tallerken med korsikansk spekemat og ost på en enkel bar ligger rundt 16 til 20 euro (185 til 230 kroner). Sjekk bremsene før du legger i vei. Veiene er smale og svingete, men skjønnheten er voldsom.
Castagniccia og kastanjeskogene
Inne i fjellene vokser kastanjetrær som har holdt liv i folk i århundrer. Små kirker, forlatte terrasser og landsbyer der tiden går annen rytme. Jeg liker å leie et lite hus her i et par netter og la dagene finne formen selv. Frokost handlede jeg kvelden før, for butikkene kan holde rart tidsmønster.
Alsace og Jura, skog, landsbyer og kjølige netter
Dambach-la-Ville og Andlau
På vinruten, men likevel rolige. Bindingsverk, blomster og knitrende grus under skoene. Jeg bestiller ofte tarte flambée og en riesling på en enkel winstub. Regn med 24 til 28 euro (275 til 320 kroner) for en god middag. En morgentur i vinmarkene gjør godt før veien går videre.
Baume-les-Messieurs i Jura
En landsby i et kalkamfi, med klosterkirke, grotter og fosser. Jeg kom hit en morgen med tåke som lå som bomull i dalbunnen, og innen lunsj var alt klart og grønt. Området er perfekt for korte, ringformede turer. En landsbylunsj med ost og charcuterie ligger ofte på 14 til 18 euro (160 til 210 kroner).
Bourgogne, kjøkkenbord og kanalbredd
Nolay, Tournus og småbyenes rytme
Jeg har en forkjærlighet for småbyer der markedet bestemmer dagsplanen. I Nolay kjøper jeg kirsebær og ferske urter, i Tournus spiser jeg lunsj under arkadene. Dagens meny er ofte 20 euro (230 kroner) for to retter og et glass vin 4 euro (45 kroner). Etterpå tar jeg sideveier gjennom solvarme vinmarker i stedet for motorvei.
Canal du Nivernais fra sykkelsetet eller båt
En av de mest fredelige kanalene i Frankrike. Du kan leie en liten dagbåt og tøffe mellom sluser, eller sykle langs slepeveien. Dagbåt for fire personer starter gjerne rundt 220 euro (2500 kroner). Sykkelutleie finner du ofte for 15 euro per dag (175 kroner). Hils på slusevokteren og spør om beste boulangerie i nærheten. Det gir alltid resultater.
Mat, små ritualer og hva ting koster
Det enkle bærer dagen på disse stedene. En kaffe og croissant i baren om morgenen, lunsjmeny med dagens rett, ost og en liten dessert, piknik i kveldssolen. Jeg pleier å regne omtrent slik i mindre byer og landsbyer: kaffe 2.5 til 3 euro (30 til 35 kroner), glass vin 4 til 6 euro (45 til 70 kroner), lunsjmeny 15 til 22 euro (175 til 255 kroner), enkel middagsmeny 20 til 28 euro (230 til 320 kroner). Handle på markedet. En skive paté, noen tomater, et stykke ost og brød er alt du trenger for å gjøre en steinbenk til en restaurant med utsikt.
Når du skal dra, og hvordan du reiser uten støy
Unngå midten av juli til midten av august om du kan. Mai og juni er ideelle for kyst og innland, september og oktober gir best lys i sør. I fjellområder fungerer juli perfekt hvis du starter tidlig og tar siesta når sola står høyest. Mandager kan mye være stengt i mindre byer, og i landsbyer er lunsjen hellig. Mellom 12 og 14 er det bedre å spise enn å handle.
Å leie bil gir frihet. En kompakt bil koster ofte 35 til 60 euro per dag (400 til 690 kroner) utenom toppsesong. Motorvei er effektivt men dyrt, og ikke særlig sjelfullt. Jeg tar gjerne nasjonale og departementsveier, kjører rolig og stopper når jeg ser noe som frister. Fyll drivstoff i større tettsteder, da er prisene bedre og åpningstidene lengre.
Tog fungerer glimrende mellom byer, og regionale linjer tar deg inn i det grønne. Kombinasjonen tog pluss sykkel eller en kort leiebilperiode er en fin oppskrift. I vinområder kan du bo på én base i tre netter og gjøre små dagsturer i alle retninger i stedet for å pakke kofferten hver morgen.
Praktiske råd for å finne dine egne skjulte perler
Den viktigste nøkkelen er tempoet. Sett færre mål per dag. Start dagen tidlig, før butikkene åpner, og gå en runde mens byen våkner. Du ser mer og velger bedre. Spør i bakeriet hvor de går når de selv vil spise enkelt og godt. De peker aldri feil. Stikk innom det lokale turistkontoret, ofte kalt Office de Tourisme. De har håndtegnete kart, små hefter om botaniske stier og lister over små produsenter som ikke finnes på nett.
Bo smått. Chambres d’hôtes og enkle gårdsovernattinger gir ofte et blikk inn i hverdagen. Frokost rundt kjøkkenbordet med hjemmelaget syltetøy slår buffeten på et stort hotell hver eneste gang. Ta med kontanter på landet. Kort fungerer som regel, men den ene osteprodusenten du vil handle fra står kanskje på en stand med en gammel kasse.
Reis lett, men med lag-på-lag. Selv i Provence kan kvelder bli kjølige. Legg alltid en tynn regnjakke i sekken. Ha en liten lommelykt på telefonen til mørke landsbygater og grotter. Og pakk badesko hvis du liker steinstrender. Små detaljer avgjør hvor fri du føler deg.
Til slutt handler alt om stemningen du velger. Frankrike belønner nysgjerrighet og ro. Kjør en sidevei fordi navnet på landsbyen høres fint ut. Sett deg ved et bord du liker uten å se på anmeldelsene først. Og når du finner et sted som kjennes riktig, bli litt lenger. Det er ofte da det virkelig skjer.
