Det er lett å tro at Tyrkia handler om strendene ved Antalya, ballongene i Kappadokia og markedsmylderet i Istanbul. De klassikerne er flotte, men de skjulte perlene i Tyrkia ligger ofte et par busstopp lenger, der du får historien, naturen og gjestfriheten helt for deg selv. Jeg har reist kyst til kyst gjennom landet, tatt sovende nattbusser, gått meg vill i romerske amfiteatre uten publikummere og drukket te med fiskere i havner der turistmenyer ikke finnes. Nedenfor finner du mine mest elskede, mindre kjente steder, med praktiske tips, små historier fra veien og råd om hvordan du reiser smart og skånsomt.
Datça-halvøyas ro og ruinene i Knidos
Datça er Egeerhavets hengematte. Den smale halvøyen peker ut mot blått hav på begge sider og får en mild bris selv i juli. Byen Datça er laidback, men det er i de små vikene du skjønner hvorfor folk kommer tilbake år etter år. Jeg pleier å leie scooter i sentrum og putre av gårde mellom mandeltrær, badestopp og små fisketavernaer som griller dagens fangst.
Knidos ligger ytterst på halvøyen, der Egeerhavet møter Middelhavet. Ruinene ligger strødd ned en skråning mot turkist vann. Jeg kom en morgen før billettboden åpnet, drakk kaffe i havnen og gikk rett inn da de åpnet. Amfiteatret vender mot havet, og det er et av de stedene i Tyrkia hvor stillheten nesten føles som en del av arkitekturen. Inngangsbilletten ligger normalt på rundt 300 lira (cirka 100 kroner). Ta med badetøy. Steiner og ruiner møter havet, og du kan hoppe rett uti etterpå.
Praktisk: Leiebil er mest fleksibelt på Datça, men dolmuş-minibusser kjører til mange strender. En dolmuş-billett koster ofte 25 til 60 lira (8 til 20 kroner). En enkel lunsj som en nystekt gözleme med ost og urter ligger gjerne på 120 til 180 lira (40 til 60 kroner).
Bozcaada og Gökçeada ute i vinden
Utenfor Dardanellene ligger øyene Bozcaada og Gökçeada. Bozcaada er liten, vindfull og vinrik. Jeg snek meg inn i en liten kjeller under en familievingård der eieren stolt helte rosé i små glass. Du sykler mellom vingårder og strender, stopper for en tallerken med tomatsalat, ost og brød, og forstår plutselig hvorfor alt smaker bedre når tempoet er lavt.
Gökçeada er større og enda roligere. Innlandsbyene har steinhus og torg der kaffe drikkes sakte. Lei en bil eller scooter, øya er kupert. Fergebilletten fra fastlandet er rimelig og går flere ganger om dagen. Husk at vind kan kansellere avganger, spesielt utenfor høysesong. En cappuccino på torget koster gjerne 80 til 120 lira (27 til 40 kroner).
Sagalassos og Burdur-platået
De fleste kjører forbi på vei til Antalya. Det burde de ikke. Sagalassos er en romersk by som nesten føles nypusset, men uten køene. Den berømte fontenen, fortsatt med rennende vann, står rammet inn av fjell. Første gang jeg var der blåste en kjølig fjellvind gjennom søylegangene, og lyden av vannet gjorde resten. Inngang ligger ofte rundt 250 til 350 lira (80 til 115 kroner). Kombiner med en stopp i Burdur for lokalt kjøkken og i Salda-sjøen for et raskt bad i hvite strandbukter.
Tips: Sagalassos ligger høyt. Ta med jakke også sommerstid. Det er lite skygge, så solhatt og vann er ikke forhandling.
Termessos, byen i skyene
Termessos er alt det folk elsker ved ruinbesøk, minus trengsel. Du kjører inn i en nasjonalpark nord for Antalya, og så venter en kort, bratt vandring. Amfiteatret ligger som en steinblomst på kanten av fjellet. Jeg satt på øverste rad, så ørner seile under meg og hørte byen Antalya som en svak summing langt der nede. Billetten ligger ofte omkring 120 til 200 lira (40 til 65 kroner).
Sko med grep er lurt. Stiene er ujevne, og løse steiner gjør nedturen seigere enn oppturen.
Cirali og de evige flammene i Chimaera
Mellom høyreiste hotellklynger på kysten ligger Cirali som en liten lomme av ro. Sandstranden er hekkeplass for karettskilpadder, og i enden av dalen kan du gå opp til Chimaera der små flammer pipler ut av fjellet. Kom etter solnedgang og ta med en pakke pølser for å grille på naturens egen gasskomfyr, slik vi gjorde første gangen. Inngangsbillett til området ligger gjerne rundt 130 lira (45 kroner). En enkel pensjon i Cirali koster typisk 1200 til 2200 lira per natt for et dobbeltrom inkludert frokost (400 til 730 kroner).
Respekt for naturen: Ikke forstyrr markerte reir på stranden. Lys om natten kan forvirre ungskilpadder.
Ayvalık og Cunda, kystbyer med sjel
Nord på Egeerkysten ligger Ayvalık og øya Cunda. Bygater i pastell, oliventrær så langt du ser, og små meyhane som serverer mezzefat uten slutt. Jeg ble sittende på en kafe ved havnen en ettermiddag og så fiskerne rense garn. Kvelden kom med lukt av anis og grillet blekksprut. Ayvalık er for den som liker sakte kvelder og vin i små glass. En meyhanemiddag med 3 til 4 småretter og fisk kan havne på 600 til 900 lira per person uten vin (200 til 300 kroner). Et glass lokal ouzo raki koster gjerne 120 til 200 lira (40 til 65 kroner).
Sorthavets grønne høyder: Kaçkar-fjellene og yayla-kulturen
Østlige Svartehavskysten er en annen verden. Teplantasjer, fossefall og alpine enger. Pokut og Huser er to fjellplatåer der trehus står i skråningen og skyene av og til legger seg som dyner under føttene dine. Jeg våknet en morgen på en enkel pansiyon, og frokosten sto allerede på bordet. Honning, smør, egg, ferskt brød, alt fra gården. Overnatting her oppe ligger ofte på 900 til 1800 lira for et dobbeltrom med frokost (300 til 600 kroner).
Transport: Fra Rize og Çamlıhemşin går det dolmuş til mange yayla. Spør lokalt, rutene endrer seg gjennom sesongen. En tur koster ofte 40 til 120 lira (13 til 40 kroner).
Macahel, dalen ved grensen
Helt øst i Artvin fylke ligger Macahel, en skjult dal med gamle kastanjetrær og landsbyer som klamrer seg til åssider. Honningproduksjonen er legendarisk. En lokal guide tok meg over en svingete fjellpassvei, og plutselig åpnet dalen seg. Dette er et av de stedene i Tyrkia hvor du kjenner hvor stort landet er, og hvor lite bråk det egentlig trenger.
Ani-ruinene ved Kars og Akdamar i Van-sjøen
Ani ligger ved grensen mot Armenia, en forlatt middelalderby med katedraler og kirker som står overgrodde i gresset. Vinden blåser fritt over sletten, og den dype kløften ved siden av minner om hvor utsatt byen må ha vært. Inngang ligger gjerne rundt 400 til 600 lira (130 til 200 kroner). Kom tidlig. Lyset er mykt om morgenen, og du får ofte hele katedralrom for deg selv.
Videre østover til Van-sjøen er turen lang, men verdt det. Båten til Akdamar-øya er en liten time ut og inn inkludert venting, og kirken på toppen bærer utskjæringer som ser ut som de er gjort i går. Båt t/r koster typisk 200 til 300 lira (65 til 100 kroner). Inngang til kirkeområdet ligger rundt 150 til 250 lira (50 til 80 kroner).
Mardin og Mesopotamias kveldslys
Mardin henger i en skråning over Mesopotamia som en gul steinterrasse. Når solen går ned, blir hele byen gyllen. Jeg bodde i et gammelt steinhus omgjort til gjestehus, med frokost på takterrassen. Nede i basaren ble jeg tatt i hånden av en krydderhandler som insisterte på at jeg måtte smake på alt. Det er noe nesten tidløst ved denne byen.
Mat å prøve: İçli köfte, kibbeh-lignende fylte bulgurkaker, rundt 60 til 120 lira per stykk (20 til 40 kroner). Syrianske søtsaker og pistasjis lukum til 150 til 300 lira for en liten eske (50 til 100 kroner).
Amasya, elvebyen mellom klippene
Amasya ligger i en grønn dal ved elven Yeşilırmak. Tradisjonelle trehus reflekteres i vannet, og eldgamle gravkamre er hugget inn i klippeveggen over byen. På kvelden glitrer lysene i elven. Jeg gikk langs promenaden med en kopp te i glass, stoppet for å se på backgammon og havnet i prat med en pensjonert lærer som mente Amasya hadde den beste kirsebærsesongen i landet. Byen er liten nok til at alt kan gjøres til fots, og stor nok til at du spiser godt.
Overnatting: En historisk konak koster ofte 1000 til 2200 lira natten for dobbeltrom med frokost (330 til 730 kroner). Et glass te i et tradisjonelt çay bahçesi koster 15 til 30 lira (5 til 10 kroner).
Eğirdir-sjøen, lavendel og stille veier
Isparta-regionen er kjent for lavendel og roser. Eğirdir ligger ved en klar innsjø med små halvøyer, og veiene rundt er perfekte for sykkel. Jeg stoppet i landsbyen Yeşilada for stekt ørret og en enkel salat med granateple. Kajakk kan leies for omtrent 250 til 400 lira per time (80 til 130 kroner), og en sykkel for 300 til 500 lira per dag (100 til 165 kroner). Om sommeren blomstrer lavendelen rundt Kuyucak, og hele landskapet får et svakt lilla slør.
Bafa-sjøen og Herakleia under Latmos
Mellom Egeerhavets strender og innlandets åser ligger Bafa-sjøen som et forlatt havbasseng. Ruinene av Herakleia er strødd mellom oliventrær og kampesteiner, og stiene er merket akkurat nok til at du kan gå deg litt vill uten å bli borte. En lokal dame solgte meg nylaget gözleme og oliven. Jeg fikk mer enn jeg bestilte, som ofte i Tyrkia. Inngang til ruinområdet er som regel symbolsk eller håndtert lokalt, sett av 100 til 200 lira kontant (35 til 65 kroner).
Halfeti, den sunkne byen ved Eufrat
I sørøst, ved Eufrat, ligger Halfeti. Deler av den gamle byen er oversvømt etter demningen, og minareten som stikker opp av vannet ser uvirkelig ut. Båtturene er rolige, du glir forbi steinhus og hager som nå bare har trappetrinn igjen som leder ned i blågrønt vann. En times båttur koster ofte rundt 300 til 500 lira per person avhengig av sesong og forhandling (100 til 165 kroner). Drikk lokal granateplejuice etterpå.
Praktiske råd for å finne og nyte skjulte perler i Tyrkia
Reise utenfor høysesong. Mai og september til oktober gir deilig temperatur, rimeligere priser og færre folk. I øst kan juni være grønn og flott, men spør om snøforhold i fjellet. Vinteren åpner for snøtunge fjell og tomme ruinbyer, men husk at mange fjelloverganger stenger.
Dolmuş er din venn. Minibusser går når de fylles opp. Spør sjåføren, de hjelper deg med bytte av rute når de ser at du er ute etter et sted få har hørt om. Ha alltid småsedler. En intercity-buss mellom byer kan ligge på 400 til 1200 lira avhengig av distanse og selskap (130 til 400 kroner). Nattbusser er komfortable.
Spis lokalt og enkelt. Tyrkisk frokost er et måltid og en livsfilosofi. En landlig kahvaltı for to kan koste 400 til 700 lira avhengig av sted og antall retter (130 til 230 kroner). En nystekt pide i en liten landsbybaker koster ofte 120 til 200 lira (40 til 65 kroner). En ferskpresset granateplejuice ligger på 80 til 150 lira i småbyer (27 til 50 kroner).
Kontanter og tempo. Kort aksepteres oftere enn før, men i daler og på øyer vil du fortsatt være glad for kontanter. Mange steder setter pris på at du handler litt her og litt der. Tyrkia belønner tålmodighet. Sett av ekstra tid og la samtaler styre dagen.
Overnatting. Pansiyon og små familiehotell gir mest sjarme. Forvent 800 til 1800 lira for enkle rom og 2500 til 5000 lira for boutique-standard i etterspurt sesong (265 til 600 kroner og 830 til 1650 kroner). Forhandlingsrommet er størst utenom helger og høysesong.
Kulturhensyn. Klostre, kirker og moskeer besøkes med respekt. Skuldre og knær tildekkes ved behov. I fjellbyer er det fint å spørre før du tar bilder av mennesker, særlig eldre og barn.
Sikkerhet og natur. I yayla-områder kan været skifte raskt. Ta med vindtett plagg og varme klær selv på sommeren. Vann finnes sjelden på stier, så fyll flasker i landsbyene. Husk at skogbrannfaren om sommeren kan være høy. Følg lokale råd og respekter eventuelle forbud mot bål.
Prisnivå og vekslingskurs. Prisene i Tyrkia endrer seg ofte. Summene over er omtrentlige. Når du ser priser i lira, er en rask tommelfingerregel at 100 lira omtrent tilsvarer 30 til 40 kroner. Sjekk alltid dagens kurs før du reiser.
Mine små rutiner på reise i Tyrkia
Jeg starter ofte dagen med te i glass på nærmeste çay ocağı. Der får du nyheter, ruteråd og kanskje en minibussbillet anbefalt av noen som kjenner sjåføren. Når jeg kjører langs kysten, følger jeg nysgjerrigheten mer enn planen. Ser jeg en håndskrevet tavle med dagens fangst, stopper jeg. Det var slik jeg fant mitt faste sted i Ayvalık, der eieren serverte meg lundefisklignende småfisk med sitron og spisskummen og insisterte på å sende med en pose oliven til veien.
I fjellet reiser jeg aldri uten en liten pose nøtter og tørket frukt. Det høres banalt ut, men den posen har gjort lange bussturer og uventede forsinkelser til fine pauser. Og jeg prøver alltid å sette av én dag i en region der jeg ikke gjør noe annet enn å gå rundt. Tyrkia er fullt av gjestfrihet som ikke lar seg planlegge.
Forslag til rute som binder perlene sammen
Har du ti til fjorten dager, kan du kombinere hav og høyder. Fly til Izmir. Kjør leiebil via Ayvalık og videre til Bafa-sjøen. Sving ut på Datça-halvøyen, ta et døgn på scooter og avslutt i Knidos. Derfra buss eller kjøring til Antalya-området for Termessos og en rolig natt i Cirali. Fly så til Erzurum eller Kars for Ani, fortsett med nattbuss til Van for Akdamar. Avslutt i Rize og Çamlıhemşin for yayla-livet. Det høres ambisiøst ut, men det er faktisk håndterbart om du liker å røre på deg. Prioriter heller færre stopp om du vil ha lange, gode kvelder på samme balkong.
Budsjett per dag, moderat stil: 1200 til 2200 lira når du reiser to og deler rom, inkludert enkel overnatting, to til tre måltider, transport og innganger (400 til 730 kroner). Skaler opp om du vil ha boutiquehotell og sjømatsfester hver kveld.
Slik finner du dine egne skjulte perler i Tyrkia
Bruk små tegn. Hvor henger lokalbefolkningen om kvelden. Hvor er den travleste bakerovnen tidlig om morgenen. Hvem selger honning langs veien. Det er i disse små punktene på kartet at Tyrkia åpner seg. Velg et hjørne av landet og gi deg selv tid. Et par dager ekstra i én dal kan gi deg mer enn fem nye byer på rekke.
Jeg har reist her lenge og kommer tilbake fordi landet stadig gir meg nye lommer av ro. Enten det er havet som puster rundt Datça, fjellvinden som hvisker i Termessos, eller kveldsluftens honningtoner i Kaçkar, så finnes det alltid en ny avstikker å ta. De skjulte perlene i Tyrkia ligger der, og de venter overraskende ofte rett etter neste sving.
