Turistfeller i Kina: Slik unngår du dem

Kina er et av verdens mest fascinerende reisemål – en blanding av eldgamle tradisjoner, futuristiske byer og storslåtte landskap. Jeg har selv reist i landet flere ganger, både alene og med små grupper, og hver gang har det vært uforglemmelig. Men som med mange andre populære reisemål, finnes det også noen klassiske turistfeller i Kina som det er verdt å være oppmerksom på.

Mange av disse fellene handler ikke bare om å bli lurt for penger, men også om å havne i opplevelser som føles overfladiske, kommersialiserte eller rett og slett skuffende. Her deler jeg noen av mine egne erfaringer og tips – med håp om å gjøre din reise mer autentisk og minneverdig.

Gate i en regnværdag i Shanghai i Kina
Gate i en regnværdag i Shanghai i Kina

Tehus-svindelen i Beijing og Shanghai

Denne er så vanlig at den nesten føles som et ritual for uerfarne reisende. Det starter gjerne med en vennlig kinesisk student som spør om du vil bli med og øve engelsk, og kanskje smake på ekte kinesisk te. Du blir ledet til et tilsynelatende lokalt tehus, og etter en hyggelig te-seremoni får du en regning på flere hundre yuan – noen ganger over 1000 yuan (ca. 1500 kroner). Plutselig er vertene ikke så vennlige lenger.

Jeg ble nesten utsatt for dette i nærheten av Nanjing Road i Shanghai, men takket nei til invitasjonen fordi jeg hadde lest om det på forhånd. En australsk fyr på samme hostel som meg gikk derimot med, og kom tilbake blek og 800 yuan (1200 kroner) fattigere.

Tips: Vær skeptisk til fremmede som inviterer deg med på aktiviteter på turiststeder. Det er ikke normalt i Kina at fremmede slår av en prat slik vi nordmenn kanskje oppfatter som hyggelig og spontant.

Guidede turer med «shopping-stopp»

Dette er en klassiker over hele Kina, spesielt i populære områder som Xi’an, Guilin og ved Den kinesiske mur. Du melder deg på en billig dagstur med guide, men store deler av dagen går med til obligatoriske stopp på «silkefabrikker», «jadebutikker» eller «medisinske klinikker», hvor du blir utsatt for intens salgsprat. Guidene får provisjon, og kvaliteten på varene er ofte dårligere enn det som loves.

En gang jeg skulle besøke Terrakottahæren i Xi’an, havnet jeg på en slik tur. Vi brukte mer tid i en overpriset suvenirbutikk enn på selve utgravningen. Etter den turen begynte jeg alltid å lese nøye anmeldelser og valgte heller å ta taxi eller offentlig transport dit jeg skulle.

Tips: Unngå altfor billige gruppeturer. Hvis det virker for godt til å være sant, er det som oftest nettopp det.

Den «ekte» kinesiske landsbyen

Mange turister ønsker å oppleve «det ekte Kina», og det vet turistindustrien godt. Derfor tilbys det en rekke turer til «autentiske landsbyer» som ofte viser seg å være temaparker eller iscenesatte bymiljøer. Landsbyen er full av folk i kostymer, og besøkende blir geleidet gjennom suvenirbutikker og matboder som ikke har noe med lokalt liv å gjøre.

Jeg besøkte en slik «autentisk landsby» utenfor Guilin en gang, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det hele var en kulisse. Alle innbyggerne jobbet egentlig med turisme, og kulturen som ble vist frem var i stor grad tilpasset turister – ikke et vindu inn i det virkelige livet.

Tips: Spør lokale (f.eks. resepsjonisten på et gjestehus) om steder utenfor allfarvei. Noen av mine beste opplevelser i Kina har vært når jeg tok lokalbussen til små byer jeg aldri hadde hørt om før.

Billig elektronikk og «ekte» merkevarer

På steder som Pearl Market i Beijing eller Science & Technology Market i Shanghai tilbys alt fra «iPhones» og «GoPros» til Gucci-vesker og Rolex-klokker – alt til latterlige priser. Mange av produktene er åpenbart kopier, men det finnes også mange som later til å være ekte, og svindelen er ikke alltid like lett å oppdage.

Jeg kjøpte en gang en «Sony»-hodetelefon i Chengdu. Den virket fin i starten, men sluttet å fungere etter tre dager. Da jeg tok den med til en ekte Sony-butikk fikk jeg vite at det var en kopi – og ikke en spesielt god en heller.

Tips: Ikke kjøp elektronikk eller merkevarer i markeder. Gå heller til offisielle butikker eller kjøpesentre om du faktisk trenger noe. Og vær klar over at garantier på elektronikk kjøpt i Kina ofte ikke gjelder i Europa.

Dyre turistrestauranter i turistområder

I storbyer som Beijing, Shanghai og Chengdu kan du lett havne i dyre restauranter med plastmenyer og bilder av rettene – laget spesielt for turister. Prisene er gjerne tredoblet, og maten er ofte langt fra det du får på ekte lokale spisesteder.

En gang i Beijing spiste jeg en dumplings-rett på en restaurant rett ved Den forbudte by som kostet meg 120 yuan (ca. 180 kroner). Samme rett på et lokalt sted et par kvartaler unna kostet meg 30 yuan (45 kroner) og smakte langt bedre.

Tips: Gå vekk fra hovedgatene og se etter steder hvor lokalbefolkningen spiser. Hvis menyen er uten bilder og på kinesisk, er det ofte et godt tegn. Google Translate-appen med kamera kan hjelpe deg med å forstå hva som står.

Dyre drosjer og falske takstametre

Dette er vanlig rundt flyplasser og jernbanestasjoner, særlig i byer som Beijing, Shanghai og Guangzhou. Sjåfører kan nekte å bruke takstameter og kreve fastpris, eller ha manipulert takstameter som går mistenkelig raskt. Noen kan også kjøre deg i sirkel for å øke prisen.

Jeg har blitt forsøkt lurt på denne måten flere ganger. En gang tok jeg en taxi fra flyplassen i Xi’an hvor takstameteret viste nesten det dobbelte av normalt. Etterpå fant jeg ut at jeg burde ha brukt offisiell taxi-kø og ignorert de som ropte «Taxi! Very cheap!» inne i terminalen.

Tips: Bruk helst apper som Didi (Kinas svar på Uber), eller stå i offisielle taxi-køer. Unngå sjåfører som nærmer seg deg direkte med tilbud.

Billettsvindel ved turistattraksjoner

Utenfor kjente attraksjoner, spesielt i Beijing, kan du møte på folk som hevder at billettene er utsolgt, at du må bli med på en guidet tur i stedet, eller som selger billetter som er falske eller overpriset. Dette gjelder særlig Den forbudte by og Sommerpalasset.

En gang jeg var i Beijing, prøvde en eldre mann å overbevise meg om at Den forbudte by var stengt for dagen, og at han kunne ta meg til et annet «hemmelig» sted i stedet. Heldigvis hadde jeg gjort research på forhånd, og visste at det fortsatt var åpent.

Tips: Kjøp billetter direkte fra offisielle nettsider eller i billettlukene på stedet. Sjekk åpningstider selv før du drar dit.

Når du kjenner fellene, blir reisa enda bedre

Det skal sies at alle disse fellene er forholdsvis enkle å unngå når du først vet om dem. Jeg pleier å si at Kina er et av de mest givende og utfordrende landene å reise i – og nettopp derfor også et av de mest spennende.

Ved å være litt forberedt og bruke sunn skepsis, åpner du døren for helt unike opplevelser. Som å sitte i en gate i Chengdu og spise spicy hotpot med pensjonerte pensjonister som vil lære deg hvordan man egentlig spiser tofu. Eller å stå alene ved en eldgammel landsbymur i Guizhou-provinsen og kjenne lukten av regn og fuktig jord, uten et eneste kamera i nærheten.

Kina er så mye mer enn turistfellene – men det krever at du leter litt dypere. Og det er nettopp det som gjør reisen så utrolig verdt det.