Alberobello er en liten by i hjertet av Puglia-regionen i Sør-Italia, kjent for sine ikoniske trulli-hus, som er små, hvitkalkede steinhytter med kjegleformede tak. Det er få steder i verden som ser ut som et eventyrland på denne måten – og det er nettopp det Alberobello er: et lite, uvirkelig og magisk hjørne av Italia, hvor tiden står stille og sjarmen er overveldende.
Jeg besøkte Alberobello for første gang en varm junidag, og jeg ble umiddelbart truffet av følelsen av å ha vandret inn i et kapittel fra en barnebok. Gatene var brosteinsbelagte, huset så ut som små sopper, og duften av sitrontrær og fersk focaccia hang i luften.
Hvordan komme seg til Alberobello
Alberobello ligger midt mellom Bari og Brindisi, og det går fint an å ta seg hit med både bil og tog. Jeg fløy til Bari (hovedflyplassen i regionen) og tok toget videre til Alberobello via byen Putignano. Togreisen tar cirka 1 time og 45 minutter, og det går lokale tog flere ganger om dagen.
Vil du ha mer frihet til å utforske nærliggende landsbyer og strender, anbefaler jeg å leie bil. Veiene i Puglia er ganske rolige, og landskapet underveis er utrolig vakkert – med gamle olivenlunder, steingjerder og rullende åser. Det er lett å drømme seg bort bak rattet.
Hva er en trullo?
Trulli (flertall for trullo) er bygget av kalkstein uten mørtel, og taket er formet som en kjegle. Disse unike husene ble først bygget som midlertidige boligstrukturer, og den tørre byggestilen gjorde det enkelt å demontere dem raskt, noe som var nyttig i møte med gamle skatteregler.
Trulli-distriktet i Alberobello er oppført på UNESCOs verdensarvliste, og mange av husene stammer fra 1600- og 1700-tallet. Noen brukes fortsatt som private hjem, mens andre er omgjort til små butikker, restauranter eller overnattingssteder.
Hva du bør se og gjøre i Alberobello
Rione Monti
Dette er det mest fotograferte området i byen – her ligger over 1000 trulli på rekke og rad, i svingete gater oppover en liten ås. Du kan gå deg vill i små smug og oppdage alt fra håndverksbutikker til gelaterier som selger sitronsorbet du aldri vil glemme. Mange trulli her har symbolske tegninger malt på taket – stjerner, kors og månesymboler – og ingen vet helt hvor gamle eller mystiske de egentlig er.
Et tips: Gå opp til utkikkspunktet Belvedere Santa Lucia. Her får du panoramautsikt over hele Rione Monti, og det er det perfekte stedet for å ta bilder.
Rione Aia Piccola
Dette området er roligere og mer autentisk. Her bor det fortsatt familier i trulli, og det føles nesten som et levende museum. Jeg tok meg tid til å bare sette meg på en benk her, spise en panino med lokal ost og spekeskinke, og lytte til lydene fra byen – barn som leker, vind som rasler i oliventrærne, og samtaler mellom naboer.
Trullo Sovrano
Dette er den største trulloen i Alberobello, med to etasjer, noe som er ganske uvanlig. Det er i dag et lite museum som viser hvordan folk bodde i disse husene før i tiden. Inngangsbilletten koster kun et par euro (rundt 3–4 euro / 35–45 kroner), og det er vel verdt det.
Basilikaen Sant’Antonio
En trullo-kirke? Ja, faktisk. Denne kirken ble bygget i trulli-stil på 1920-tallet og er virkelig et fascinerende skue. Den ligger på toppen av bakken i Rione Monti, og det er et fredelig sted å trekke seg litt tilbake i skyggen og kjenne på roen.
Mat og drikke i Alberobello
Puglia er kjent for sitt enkle, men smakfulle kjøkken. I Alberobello finner du små restauranter og trattoriaer som serverer orecchiette-pasta, burrata, grillet kjøtt og vin fra lokale vinranker. Jeg spiste en uforglemmelig lunsj på La Cantina, en rustikk liten kjellerrestaurant med murvegger og levende lys. Prøv «bombette» – små rullader med kjøtt og ost som grilles og serveres varme. Himmelsk.
En annen favoritt er Trattoria Terra Madre, som fokuserer på økologiske råvarer og har en liten urtehage rett utenfor.
For dessert må du selvsagt prøve gelato – gjerne med lokale smaker som fikenkaktus, mandel eller limoncello. Jeg tok en med ricotta og sitron, og den smakte av sommer og sol.
Bo i en ekte trullo
Det å bo i en trullo er noe du bør gjøre minst én gang i livet. Mange av dem er gjort om til små boutique-hoteller eller leiligheter, og det gir en helt spesiell følelse å våkne opp i et steinhus med hvelvet tak og små nisjer i veggen.
Jeg bodde på Trulli Holiday Albergo Diffuso, som tilbyr flere ulike trulli i gamlebyen. Rommene var moderne, men likevel tro mot trulliens karakter. Det kostet rundt 120–150 euro per natt (1400–1700 kroner), men det var verdt hver krone. I tillegg fikk jeg servert frokost med hjemmebakte kaker og lokal frukt.
Beste tid å besøke Alberobello
Vår og tidlig høst er de aller beste tidene å besøke. Jeg anbefaler mai, juni eller september. Da er været varmt, men ikke trykkende, og det er færre turister enn midt på sommeren. I juli og august kan byen bli ganske overfylt, og temperaturene stige godt over 35 grader.
I desember pyntes trulli-husene til jul, og byen får en helt egen stemning. Det arrangeres også en lysfestival der trulliene belyses i vakre farger.
Små tips fra en som har vært der
– Ta deg tid til å gå uten mål og mening. De beste opplevelsene i Alberobello får du ved å bare vandre og oppdage på egen hånd.
– Stopp innom en lokal butikk og smak på lokal olivenolje og vin. Det finnes mange småprodusenter som gir deg smaksprøver.
– Kjøp med deg et lite suvenirhjerte laget av oliventre – de er håndlaget og koster som regel bare 5–10 euro (60–110 kroner).
– Sett deg på en benk i solnedgangen og lytt. Alberobello har en sjelden ro over seg som det er verdt å ta inn med hele kroppen.
Dagsturer fra Alberobello
Hvis du har bil, er det flere nærliggende steder som er verdt et besøk:
– Locorotondo: En sjarmerende, hvit landsby med utsikt over vinmarkene.
– Martina Franca: Barokkarkitektur og livlige piazzaer.
– Polignano a Mare: En fantastisk kystby med dramatiske klipper og grotter du kan bade i.
– Matera: Bare halvannen time unna, og kjent for sine huleboliger og unike historie.
Alberobello er ikke bare en by du ser – det er en by du føler. En reise hit er som å trå inn i en annen tid, en annen rytme, en annen drøm. For meg var det et sted som sakte, men sikkert smøg seg inn i hjertet mitt. Og det blir nok ikke siste gangen jeg besøker denne lille italienske perlen.
