Irpinia reiseguide: vin, landsbyer og fjellro i hjertet av Sør-Italia

av

Irpinia er Campanias hemmelige bakgård. Når jeg kjører opp fra Napoli og motorveien smalner inn mellom kastanjeskoger og steinete åser, senker skuldrene seg automatisk. Her handler alt om tid. Tid til å smake Aglianico som har hvilt i eikefat under steinhus, tid til å gå, sitte, lukte, og la landsbyene hviske historiene sine. Irpinia er for deg som vil ha ekte Italia uten turbodosene av turister. Det er et område jeg stadig vender tilbake til, både for vinene og for følelsen av å komme hjem til noe rustikt, jordnært og sjenerøst.

Hvor ligger Irpinia og hvorfor reise hit

Irpinia er den indre, kuperte delen av provinsen Avellino i regionen Campania. Du er omtrent en times kjøring fra Napolis kjas, men alt føles annerledes. Klimaet er friskere, høyden gir kjølige netter, og åssidene er prikket av små vinmarker, kastanjelunder og oliven. Det er her tre av Sør-Italias mest respekterte DOCG-viner blir født: Taurasi, Fiano di Avellino og Greco di Tufo. Mellom vinmarker og åsrygger ligger landsbyer som Nusco, Gesualdo, Taurasi og Calitri, hver med sitt særpreg.

Jeg reiser hit når jeg vil sakke tempoet, men fortsatt ha en agenda som smaker av noe: vingårdsbesøk, lokale markeder, fjellturer på høysletta ved Laceno, og små, lange måltider der timeplanen gir opp.

Slik kommer du til Irpinia og rundt i regionen

Nærmeste flyplass er Napoli Capodichino. Derfra er det enklest å leie bil og kjøre omtrent 60 til 90 minutter inn mot Avellino. Offentlig transport finnes, men bussen mellom byene går ikke alltid når du vil. Jeg anbefaler bil for friheten til å stikke innom en vingård du akkurat oppdaget, eller fordi en eldre kar på kafeen fortalte om et utsiktspunkt du må se.

Kostnadsbilde:

  • Leiebil per dag fra 45 til 80 euro (cirka 540 til 960 kroner).
  • Bensin rundt 2 euro per liter (cirka 24 kroner).
  • Motorveitoll fra Napoli mot Avellino gjerne 3 til 5 euro (36 til 60 kroner).

Tips: Mange landsbyer har ZTL-soner i historiske sentrum. Parkér utenfor bykjernen og gå inn. Det er halve sjarmen uansett.

Vin i Irpinia: tre stjerner å lære seg

Irpinia er for vinfolk det Piemonte er for Barolo, bare mer lavmælt. Tre navn dukker opp igjen og igjen. Lær dem, og du skjønner plutselig menyen på enhver trattoria.

Taurasi

Taurasi er ofte kalt Sør-Italias svar på Barolo. Druen er Aglianico, en urkraft av struktur, tanniner og syre. Vinene trives i høyden, modner sent, og får ofte lang lagring. Når jeg smakte min første eldre Taurasi i en kjølig kjeller i Montemarano, satt jeg lenge bare og luktet: lær, kirsebær, villurter, lakris. Det er vin som ber deg om mat, tid og stillhet. Pris i butikk starter gjerne på 30 til 60 euro (cirka 360 til 720 kroner).

Fiano di Avellino

Fiano er hvitvinsdruen som overrasker flest. Den er kremet og nøtteaktig, med modne sitrusaromaer og urtepreg, noen ganger røyk og honning. Fiano lagrer dessuten imponerende. En god Fiano til sjømatpastarett i Avellino er en oppvåkning for hvitvins-skeptikere. Flaskepriser ofte fra 15 til 30 euro (cirka 180 til 360 kroner).

Greco di Tufo

Greco er mer lineær, steinete og mineralsk, med fersken og grapefrukt i aromaene. Perfekt til fersk ost, friterte grønnsaker og alt som kommer fra havet selv om Irpinia er innlands. Navnet Tufo peker på de vulkanske underlagene. En godt avkjølt Greco en varm ettermiddag i Tufo har reddet meg mer enn én gang. Forvent 14 til 28 euro per flaske (cirka 170 til 340 kroner).

Smakingstips: Bestill alltid smaking på forhånd. Tasting fees ligger ofte på 10 til 25 euro (120 til 300 kroner), gjerne inkludert omvisning. Kjøring og vinsmaking er en dårlig kombinasjon. Jeg veksler mellom å være sjåfør og smaker, eller planlegger en lang lunsj i nærmeste landsby etterpå.

Favorittsteder og landsbyer i Irpinia

Avellino og Atripalda

Avellino er regionens pragmatiske hjerte, mer for praktiske ærend enn for postkort. Nabobyen Atripalda er derimot fin å bo i noen netter. Mange klassiske vinprodusenter holder til i området rundt, og du har kort vei til både Tufo, Taurasi og de høyere åsene østover. Kveldsstemningen på piazzaen er lav og lun, og du spiser godt uten å lete.

Taurasi

Selve landsbyen Taurasi med borgen på høyden er obligatorisk for vininteresserte. Gå i ring gjennom de smale gatene før du setter deg ned for en tagliere med spekemat, lokale oster og et glass Aglianico. Jeg liker å komme dit like før solnedgang og se hvordan steinveggene får varme toner.

Tufo

Tufo er ikke stor, men den sier alt den trenger med vinmarkene som brer seg ut rundt. Det er lett å undervurdere Greco di Tufo til du smaker en produsents toppvin side om side med en enkel utgave. Forskjellen i dybde og struktur sitter gjerne igjen som en slags salt kant på tungen.

Nusco

Nusco kaller seg ofte Irpinias balkong, og det er ikke ut fra løse luften. På klare dager ser du langt. Jeg har brukt opp flere notatbøker på kafeen ved byporten her. Det er også et godt sted å prøve caciocavallo og honning fra nærområdet.

Gesualdo

Den som liker historie og litt mørke legender, finner mye å kose seg med i Gesualdo. Slottet ruver, og musikkhistorien sitter i veggene. Små piazzaer åpner seg ut av ingenting, og på sommeren sitter hele landsbyen ute med dører på gløtt.

Calitri

Calitri er ren fargeglede. Husene ligger stablet i en amfi-formasjon med pastellfarger som bytter karakter med lyset. På torget fikk jeg en gang en improvisert leksjon i kortspill av en gjeng pensjonister. Jeg tapte støtt, men ble invitert tilbake neste dag. Sånn er Irpinia.

Zungoli

Kjellergangene under Zungoli er en liten verden. Her har ost og kjøtt hengt til modning i generasjoner. Be om å få se de eldste steinrommene. Det er ikke museum, det er hverdag.

Sant’Angelo dei Lombardi og Abbazia del Goleto

Et av Irpinias mest kraftfulle steder er Abbazia del Goleto, like utenfor Sant’Angelo dei Lombardi. Klosterkomplekset er enkelt, askegrått og vakkert. Jeg reiser hit når hodet trenger luft. Gå sakte, lytt til steinene, og ta med deg en flaske vann og en god bok.

Bagnoli Irpino og Laceno

Bagnoli Irpino er trøffelland. Om høsten fylles gatene av duft fra sorte trøfler, kastanjer og nyristet brød. Litt videre opp ligger Altopiano del Laceno, en høyslette med innsjø, skogsstier og sommerenger. På varme dager er det herlig svalt. Jeg har tatt med piknik flere ganger, med pecorino, tomater, og en lett Greco som har fått tid i kjølebagen.

Natur og friluftsliv i Irpinia

Irpinia er ikke bare vin. Parco Regionale dei Monti Picentini og Parco del Partenio byr på alt fra enkle utsiktsturer til lengre dagsetapper. Stiene er tydelige nok, men ta med kart eller lagre ruter offline. Det er mobilhull her og der, og det er en del av sjarmen.

  • Laceno: Lettsgåtte runder rundt vannet, skogsstier for svale sommerturer, og våren eksploderer i blomstring.
  • Montevergine: Pilgrimsveien opp til klosteret over Mercogliano er en klassiker med panoramautsikt på toppen.
  • Kastanjeskogene rundt Montella: Beste tid er oktober når kastanjene faller og skogen dufter søtt.

Praktisk: En god dagspakke med vann, caps, vindtett lag og joggesko eller lette fjellsko holder for det meste. Værskiftene kommer brått. På ettermiddagene kan tåka rulle inn.

Mat og lokale smaker du må få med deg

Irpinia er generøs. Jeg har spist flere av mine beste måltider her, ofte på steder der menyen er skrevet i blyant og dagens retter avgjøres av hva naboen akkurat leverte inn døra.

  • Kastanjer fra Montella: Som ristede, i pasta, i kaker. I sesong er det en fryd.
  • Trøfler fra Bagnoli Irpino: Den sorte trøffelen er stolthet og hverdagsluksus. En enkel tagliolini med trøffel koster gjerne 16 til 22 euro (cirka 190 til 265 kroner).
  • Caciocavallo og provola: Halvfaste oster som grilles eller serveres lune.
  • Soppressata irpina og andre spekematspesialiteter: Perfekt til et glass Aglianico.
  • Pasta e fagioli og lagane e ceci: Enkelt, landlig, tilfredsstillende.
  • Baccalà i ulike varianter: Saltet og utvannet torsk brukt i gryter og frityr.

Prisnivå på mat:

  • Espresso 1.20 til 1.50 euro (cirka 14 til 18 kroner).
  • Liten lunsj med panino og et glass vin 12 til 18 euro (cirka 145 til 215 kroner).
  • Trattoriamiddag 25 til 35 euro per person (cirka 300 til 420 kroner).
  • Småretter på festivaler og markeder 5 til 10 euro (cirka 60 til 120 kroner).

Små historier som sitter igjen: En søndag i Gesualdo fikk jeg servert en pecorino som fortsatt var varm fra melking samme morgen. Vertinnen la en skje kastanjehonning over og sa ingenting. Hele bordet nikket i stillhet. Jeg har prøvd å gjenskape det hjemme uten hell. Noe må spises der det hører hjemme.

Når bør du reise til Irpinia

  • Vår: April og mai er grønne, milde og ideelle for vandring og kjøring fra landsby til landsby.
  • Sommer: Juli og august kan være varme nede i dalene, men kveldene i høyden er deilige. Festivaler fyller piazzaene.
  • Høst: September til november er drømmetid for vin, trøfler og kastanjer. Lys, lukt, smaker. Hele Irpinia puster inn og ut i takt med innhøstingen.
  • Vinter: Stille, vakkert, og kjølig. Perfekt hvis du vil ha ro og tid i klostre, kjellere og trattoriaer.

Planleggingstips: Bestill overnatting tidlig i helger om høsten. Vingårder blir raskt fullbooket rundt innhøsting.

Overnatting i Irpinia

Du finner alt fra enkle rom over en trattoria til landlige agriturismi og små boutiquehotell med utsikt over dalene. Jeg velger ofte en agriturismo på en høyde, med frokost på terrasse og kveldssol i glasset.

Prisnivå:

  • Agriturismo dobbeltrom 80 til 120 euro (cirka 960 til 1440 kroner).
  • Boutique og designhotell 130 til 200 euro (cirka 1560 til 2400 kroner).
  • Leilighet med kjøkken for par eller små familier 70 til 110 euro (cirka 840 til 1320 kroner).

Hva jeg ser etter: Parkering utenfor ZTL, god frokost med lokale produkter, og beliggenhet maks 30 minutter fra de vinområdene jeg vil besøke. Det gjør dagene glidende og ukompliserte.

Foreslåtte reiseruter i Irpinia

3 dager for vin og landsbyliv

Dag 1: Ankomst Napoli, kjør til Atripalda. Lunsj i byen. Ettermiddagssmaking av Fiano i retning Lapio. Kveld i Avellino med enkel middag.
Dag 2: Greco-di-Tufo-dag. Start i Tufo, videre innom en liten produsent for en vertikal smaking. Sen lunsj i Nusco og rusletur i kveldslyset.
Dag 3: Taurasi. Omvisning i borgområdet, smaking hos en klassisk produsent og en mer moderne stil for å forstå spennvidden. Kjør rolig tilbake eller bli en natt til.

5 dager for natur, mat og dypdykk i vin

Dag 1: Atripalda som base. Kveldsrunde i byen.
Dag 2: Greco i Tufo, ettermiddagstur i skogen på vei mot Montella. Middag med trøffel hvis i sesong.
Dag 3: Fiano-fokus og piknik på Laceno. Et glass i skumringen ved innsjøen.
Dag 4: Taurasi og lang lunsj med lokale retter. Kveld i Gesualdo.
Dag 5: Klosterbesøk i Abbazia del Goleto, siste kaffestopp i Zungoli, rolig retur.

Vingårdsbesøk: hvordan få mest ut av det

  • Bestill tidlig via epost eller nettskjema. Si hvor erfarne dere er. Da skreddersyr de smakingen.
  • Vær nysgjerrig: Spør om jordsmonn, høyde, vinifikasjon. I Irpinia er produsentene stolte av detaljene.
  • Spis mellom slagene: Et brett med ost og skinke eller en enkel pastarett midt på dagen redder ganen. Ofte 12 til 18 euro (cirka 145 til 215 kroner).
  • Kjøp smart: Ikke kjøp alt med en gang. Notér favorittene og sammenlign priser i butikk i Avellino. Noen ganger lønner det seg å kjøpe direkte, andre ganger ikke.
  • Ta vare på flaskene: Be om eske og hold dem kjølig i bilen. Sommeren i Campania er ikke snill med vin.

Festivaler og hverdagsmagi

Irpinia lever av jordbruket, og kalenderen følger naturen. Høsten betyr kastanjefester i Montella, trøffelmagi i Bagnoli Irpino, og vinarrangementer spredt rundt i landsbyene. Vinteren har stille markeder med ost og spekemat. Våren byr på blomstringsturer og små landsbyfester som bare dukker opp mens du går.

En av mine fineste kvelder var i en anonym bakgate i Taurasi under en liten matfestival. En eldre dame stekte zeppole i gryte, en gutt spilte trekkspill, og noen helte Aglianico i plastglass. Jeg betalte 5 euro (cirka 60 kroner) og fikk en håndfull nystekte godsaker og den slags varme du ikke planlegger, men som gjør hele reisen.

Budsjett for en langhelg i Irpinia

For to personer, tre netter, uten å spare for mye:

  • Overnatting: 300 til 500 euro totalt (cirka 3600 til 6000 kroner).
  • Leiebil og drivstoff: 200 til 260 euro (cirka 2400 til 3120 kroner).
  • Mat og vin: 250 til 400 euro (cirka 3000 til 4800 kroner).
  • Smakinger og små opplevelser: 60 til 120 euro (cirka 720 til 1440 kroner).

Totalramme: omtrent 810 til 1280 euro (cirka 9720 til 15360 kroner) for en komfortabel langhelg.

Praktiske tips som gjør alt enklere

  • Kontanter og kort: Kort fungerer stort sett, men ha alltid 20 til 50 euro (cirka 240 til 600 kroner) i kontanter til småkjøp.
  • Språk: Engelsk er ikke gitt. Lær noen fraser og smil. Et enkelt Buongiorno og Per favore åpner dører.
  • Parkering: Se etter blå oppmerkede felt for betalt parkering. Automatene tar ofte mynter.
  • Åpningstider: Lunsj ca. 12.30 til 14.30, middag etter 19.30. Mange holder siesta.
  • Vær: Kjølige kvelder selv om sommeren i høyden. Ta med en lett jakke året rundt.
  • Kjøring: Svingete veier, landsbykatter, traktorer. Kjør rolig. Det er derfor du er her.

For familier

Irpinia er overraskende barnevennlig. Høysletta ved Laceno har god plass for lek og piknik. Mange agriturismi har hager og dyr, og vingårder tilbyr korte, uformelle omvisninger. Bestill tidlig og si at dere reiser med barn. En pizza i Avellino koster gjerne 7 til 10 euro (cirka 85 til 120 kroner), og en gelato 2.50 til 3.50 euro (cirka 30 til 42 kroner). Legg inn små stopp, og la landsbyene være lekeplasser.

En liten vinspråkleksjon

  • Aglianico: Rød drue brukt i Taurasi. Struktur, mørk frukt, lagringspotensial.
  • Fiano: Hvit drue. Nøtter, urter, sitrus, kremet tekstur.
  • Greco: Hvit drue. Mineralsk, steinete, steinfrukt.
  • Riserva: Lenger lagring, ofte dypere og mer kompleks.
  • Vigna: Vinmark. Enkeltvinmarksnavn betyr som regel særpreg.

Om jeg skal etterlate deg med én idé, er det denne: Irpinia belønner den som ikke har hastverk. La veiene bestemme tempoet, la vinene fortelle hvor kvelden skal ende, og la landsbyene gi deg akkurat den Italia-følelsen du kanskje trodde var borte. Når bilnøkkelen ligger på bordet, og glasset er halvfullt, og noen kommer forbi med en tallerken de mener du må smake, da vet du at du fant frem.

Les mer: