Når jeg tenker på Albania, tenker jeg på steinete fjell, turkist hav, solfylte småbyer – og maten. Den albanske matkulturen er en av de mest undervurderte i Europa, men også en av de mest overraskende og smakfulle. Jeg har reist i Albania flere ganger, og hver gang har jeg blitt slått av hvor viktig måltidene er for folk. Her handler det ikke bare om å spise, men om å nyte. Langsomt. Sammen. Med varme, latter og historier over bordet.
Albansk mat er en herlig miks av middelhavskjøkken, balkanske tradisjoner og ottomansk innflytelse. Her får du alt fra saftige kjøttretter og friske grønnsaker, til søte fristelser som smelter på tungen. Og det beste? Alt smaker hjemmelaget. Ofte er det hjemmelaget – enten du spiser på en liten taverna i fjellene eller en restaurant langs kysten.
Her er noen av rettene du må prøve når du besøker Albania – basert på mine egne smakfulle eventyr i landet.
Tavë kosi – Albansk nasjonalrett med sjel
Om du bare skal smake én albansk rett, la det være tavë kosi. Denne retten serveres over hele landet og er elsket av både unge og gamle. Det er en ovnsbakt lammerett med yoghurt og egg, som gir en slags myk, syrlig «custard»-aktig saus rundt mørt lammekjøtt. Jeg fikk mitt første møte med tavë kosi i byen Elbasan, hvor retten sies å stamme fra, og ble servert av en eldre dame som sa «dette spiste vi hver søndag da jeg vokste opp». Det smakte som tradisjon, og jeg tok straks en porsjon til.
Byrek – Balkans svar på pai
Byrek er kanskje det mest tilgjengelige og populære gatemåltidet i Albania. Du finner det overalt, fra små bakerier til bensinstasjoner og markeder. Det er en butterdeigpai fylt med ulike ingredienser – den vanligste er med spinat og ost, men du finner også varianter med kjøttdeig, poteter eller squash. Den er billig, varm, sprø og mettende. På en tur til Gjirokastër spiste jeg byrek til frokost hver dag, alltid fra samme lille bakeri, hvor eieren nikket gjenkjennende og la på litt ekstra ost siste dagen.
En byrek koster ofte mellom 100–150 lek (ca. 10–15 kroner), så det er også et perfekt alternativ for budsjettreisende.
Fërgesë – kremet lykke i gryteform
Fërgesë er en av de mest smakfulle vegetarrettene i Albania, selv om den også finnes i en kjøttversjon med lever. Jeg foretrekker den med paprika, tomater, løk og gjizë (en type albansk ferskost). Alt bakes i ovn og får en kremet, nesten ostefondue-aktig konsistens. Jeg spiste den første gang i Berat, servert i en leirgryte med varmt brød og et glass hvitvin fra lokale druer – og det smakte rett og slett som sommer i hver munnfull.
Grillet kjøtt og sjømat – rett fra naturen
Albania er et paradis for kjøttelskere, spesielt når det gjelder grillet kjøtt, kjent som mish i pjekur. Overalt finner du små grillhus med lukten av kull og krydder i lufta. Kylling, lam, okse – alt grilles med enkelhet og respekt for råvarene. Ofte serveres det med qofte (albanske kjøttboller) eller suxhuk (krydret pølse), sammen med salat og nystekt brød.
Langs kysten, spesielt i områder som Saranda og Durrës, bør du ikke gå glipp av fersk sjømat. En gang fikk jeg servert nygrillet blekksprut i Himarë, fanget samme morgen, dryppet med sitron og olivenolje – og jeg kan fortsatt kjenne smaken.
Lakror – Sør-Albanias stolthet
Mens byrek er vanlig over hele landet, har Sør-Albania sin egen versjon: lakror. Den minner om byrek, men deigen er tynnere og rulles lagvis, gjerne på en rund steinplate kalt saç. Fyllet er ofte sesongbasert – alt fra gresskar og løk til spinat og ris. Jeg fikk en gang smake lakror laget av en bestemor i landsbyen Dardhë, og hun insisterte på at hemmeligheten var å bruke vann fra fjellbekken i deigen. Det var kanskje det, men jeg tror kjærligheten hun la i arbeidet spilte en enda større rolle.
Tarator – forfriskende sommersuppe
Når sommersolen steker i Albania, finnes det knapt noe bedre enn tarator – en kald yoghurt- og agurksuppe som minner om tzatziki, men tynnere og mer flytende. Den er enkel, men uendelig oppfriskende. Jeg fikk min beste tarator i byen Vlorë, servert som en forrett mens vi ventet på grillspyd. Det ble en vane resten av turen.
Zupa dhe ëmbëlsira – søtsaker du må prøve
Ingen reise er komplett uten dessert, og Albania skuffer ikke her heller. Den mest kjente søtsaken er nok trilece, en kake dynket i tre typer melk og toppet med karamell. Den er søt, myk og utrolig populær. Jeg ble hekta første gang jeg smakte den i Tirana – og bestilte den hver gang den stod på menyen etterpå.
Andre søtsaker du bør prøve inkluderer bakllava (albansk baklava, ofte med valnøtter i stedet for pistasj), ashure (en søt hvetedessert med frukt og nøtter), og petulla – små friterte deigkaker som gjerne serveres med honning eller syltetøy. De minner om små lapper, og jeg ble servert en stor haug petulla med fikensyltetøy på en gård i Shkodra – det var som en smak av barndom, bare i en ny drakt.
Raki og kaffe – den sosiale limen
Du kan ikke snakke om albansk mat uten å nevne raki. Ikke forveksle dette med den tyrkiske varianten – albansk raki er hjemmelaget brennevin, som regel laget av druer, men også plommer eller fikener. Den serveres ofte som en velkomstdrink eller avslutning på måltidet, gjerne sammen med et stykke ost eller noen oliven. Vær forberedt: den er sterk, og det å takke ja betyr også at du gjerne må ta én til.
Og så har vi kaffen. Albania er et av de mest kaffedrikkende landene i Europa, og det merkes. Kaféene er alltid fulle, og du ser folk som sitter i timevis og prater over en liten kopp kafe ekspres eller kafe turke – sterk, mørk tyrkisk kaffe servert i små kopper. Å ta seg en kaffe i Albania handler ikke bare om koffein. Det handler om fellesskap.
Spis der lokalbefolkningen spiser
Et siste tips fra meg: hold deg unna de mest turistpregede restaurantene med bilder av pizza og pasta utenfor. Gå i stedet til de små stedene, de som ser litt enkle ut, hvor det sitter gamle menn i hjørnet og diskuterer politikk, og hvor menyen kanskje bare finnes på albansk. Der får du de ekte smakene, de ekte historiene – og ofte de laveste prisene.
Albansk mat er jordnær, stolt og full av karakter. Den smaker av landskapet den kommer fra, av fjell, hav, oliventrær og sol. Og av mennesker som vet at det beste i livet ofte finnes i en varm gryte, et stykke brød – og et bord fullt av venner.
