Åh, Amalfi! Bare å si navnet sender varme bølger av minner gjennom meg – lyden av bølgeskvulp mot småstein, duften av sitroner som henger tungt i luften, og synet av pastellfargede hus som klamrer seg fast til dramatiske klipper. Amalfikysten er et sted som har stjålet hjertet mitt for lenge siden, og selve byen Amalfi, som har gitt navn til hele denne kyststrekningen, er et pulserende, historisk og uimotståelig midtpunkt. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har svingt meg nedover de hårreisende, men akk så vakre, veiene for å ende opp her, og hver gang blir jeg like betatt.
Amalfi er kanskje ikke like polert som naboen Positano, eller like rolig som Ravello oppe i høyden, men den har en rå, autentisk sjarm og en stolt historie som gjør den helt spesiell. Dette var en gang en mektig maritim republikk, på linje med Venezia og Genova, og selv om storhetstiden er forbi, kan du fortsatt kjenne historiens sus i de trange smugene og på den livlige piazzaen.
Ankomsten og det bankende hjertet: Piazza del Duomo
Uansett om du ankommer med buss langs den nervepirrende kystveien (en opplevelse i seg selv!) eller med ferge som glir inn i den lille havnen, er det første som møter deg en eksplosjon av liv og farger. Små båter dupper i det klare, blå vannet, butikker selger fargerik keramikk og flasker med gyllen limoncello, og over det hele ruver byens ubestridte juvel: Duomo di Sant’Andrea.
Katedralen, med sin spektakulære fasade i arabisk-normannisk stil og den monumentale trappen som leder opp fra Piazza del Duomo, er et syn du sent vil glemme. Første gang jeg sto på plassen og så opp på den, med solen glitrende i mosaikkene, følte jeg meg ydmyk. Den er et lappeteppe av historie, med elementer fra 900-tallet og oppover, inkludert en vakker bronseport fra Konstantinopel og en fantastisk krypt som huser relikviene etter apostelen Andreas.
Mitt beste tips: Ikke bare beundre katedralen utenfra. Betal den lille inngangsbilletten (rundt 3 euro (ca. 33 kroner)) for å se det tilknyttede klosteret, Chiostro del Paradiso, med sine elegante, sammenflettede mauriske buer og fredelige hage. Det er en oase av ro midt i byens kjas og mas. Ta deg også tid til å gå inn i selve katedralen og krypten. Trappen opp til katedralen er for øvrig stedet for å se og bli sett, og et perfekt sted for å nyte en gelato mens du suger inn atmosfæren.
Piazza del Duomo er selve hjertet av Amalfi. Her finner du kafeer, restauranter og butikker. Sett deg ned ved et av utebordene (ja, det koster litt mer for en kaffe her, kanskje 4-5 euro (44-55 kroner) for en cappuccino, men utsikten er inkludert!), bestill en espresso eller en forfriskende granita al limone (knust is med sitronsaft – himmelsk!), og bare se på verden gå forbi. Det er en herlig blanding av lokale som gjør sine ærender, turister som prøver å fange det perfekte bildet av katedralen, og lyden av italiensk som fyller luften.
Gå deg vill i smugene og oppdag historien
Fra Piazza del Duomo stråler hovedgaten, Via Lorenzo d’Amalfi, innover i dalen. Men den virkelige magien i Amalfi finner du når du våger deg inn i nettverket av trange, hvitkalkede smug, trapper og overbygde passasjer (vicoli) som snor seg oppover åssiden på begge sider av hovedgaten.
Her unnslipper du de største folkemengdene og oppdager en annen side av byen. Du snubler over små piazzettaer, tørkesnorer som henger mellom husene, små kapeller gjemt bak anonyme dører, og plutselige glimt av det asurblå havet. Jeg elsker å bare vandre målløst her, la nysgjerrigheten lede an, og se hvor jeg ender opp. Det er en fantastisk måte å kjenne på byens puls og se glimt av hverdagslivet. Husk gode sko, for det er mange trapper!
En spesiell opplevelse er å besøke Museo della Carta (Papirmuseet). Amalfi har en lang og stolt historie med håndlaget papirproduksjon, som daterer seg tilbake til middelalderen. Museet ligger i en gammel papirmølle litt oppe i dalen (følg skiltene fra hovedgaten), og her kan du se de gamle maskinene i aksjon og lære om prosessen med å lage det tykke, vakre Amalfi-papiret, kjent som bambagina. Det er fascinerende å se hvordan vannkraften driver de gamle maskinene, og du kan til og med prøve å lage ditt eget ark. Det er en unik og autentisk opplevelse som gir et innblikk i en viktig del av Amalfis historie.
Ikke langt fra papirmuseet finner du også rester av de gamle Arsenale della Repubblica, de gamle skipsverftene hvor Amalfis mektige flåte en gang ble bygget. Selv om det ikke er så mye igjen, er det et håndfast bevis på byens maritime fortid.
Sjøen kaller: Båtturer og strandliv
Man kan ikke besøke Amalfi uten å oppleve kysten fra sjøsiden. En båttur langs Amalfikysten er rett og slett obligatorisk! Fra havnen i Amalfi kan du bli med på organiserte turer eller leie en privat båt (med eller uten skipper) for å utforske kysten.
Å se de dramatiske klippene stupe ned i det smaragdgrønne vannet, de fargerike landsbyene som klamrer seg fast til fjellsidene (som Positano og Praiano), og de skjulte grottene og strendene fra sjøen, er en uforglemmelig opplevelse. En populær tur går til den berømte Grotta dello Smeraldo (Smaragdgrottoen), en havgrotte kjent for sitt intense grønne lys. Du kan også ta ferge eller båt til andre perler som Positano, Capri eller den roligere landsbyen Cetara. Fergebilletter varierer i pris avhengig av distanse, men en tur til Positano koster gjerne rundt 9-12 euro (100-130 kroner) én vei.
Jeg husker en gang jeg leide en liten gommone (RIB-båt) med noen venner for en dag. Vi tøffet langs kysten, ankret opp i små, bortgjemte bukter for å bade i det krystallklare vannet, og spiste medbrakt lunsj med en utsikt som ingen restaurant kan matche. Det er en følelse av frihet og eventyr som er vanskelig å slå.
Amalfi har også sin egen strand, Marina Grande. Den ligger rett ved havnen og er en blanding av offentlig område og private strandklubber (lidi) hvor du kan leie solsenger og parasoller (forvent å betale rundt 20-30 euro (220-330 kroner) for to senger og en parasoll for en dag). Stranden består av småstein, så badesko kan være lurt. Ja, den kan bli folksom, spesielt i juli og august, men det er herlig å kunne kjøle seg ned i sjøen etter å ha utforsket byen. For en roligere strandopplevelse, kan du gå en liten tur vestover (mot Positano) til den mindre Duoglio-stranden, som du når via en lang trapp ned fra hovedveien (eller med båt).
Smaken av sitroner og sjømat
Maten i Amalfi er preget av nærheten til havet og, selvfølgelig, de allestedsnærværende sitronene. De lokale sfusato amalfitano-sitronene er store, aromatiske og litt søtere enn vanlige sitroner, og de brukes i alt fra forretter til desserter og drinker.
Du må prøve:
- Spaghetti alle vongole: Spaghetti med hjerteskjell, hvitløk, olivenolje og persille – en klassiker.
- Scialatielli ai frutti di mare: En lokal, tykkere pastatype servert med en herlig blanding av sjømat.
- Pesce all’acqua pazza: Fisk (ofte en lokal hvit fisk som pezzogna) posjert i «galt vann» (vann, hvitvin, cherrytomater og urter).
- Delizia al limone: En himmelsk sitronkake dynket i limoncello-sirup og dekket med sitronkrem. Farlig god!
- Insalata caprese: Selv om den stammer fra Capri, får du fantastiske versjoner her med lokal mozzarella, solmodne tomater og basilikum.
Og selvfølgelig, limoncello. Denne søte sitronlikøren serveres iskald, ofte som en digestivo etter måltidet. Du finner utallige butikker som selger hjemmelaget limoncello i fantasifulle flasker – perfekt som suvenir.
Som ellers i Italia, er aperitivo en hyggelig tradisjon. Finn en bar med utsikt (kanskje på et hotell med takterrasse?), bestill en Aperol Spritz (rundt 8-12 euro (88-130 kroner) på et finere sted), og nyt solnedgangen over havet med litt småsnacks.
Prisnivået på restauranter varierer. Du kan få en god pizza eller pasta på et enklere sted for rundt 12-18 euro (130-200 kroner), mens en middag med fersk fisk på en restaurant med utsikt fort kan koste betydelig mer. Se etter trattoriaer i sidegatene for mer autentiske og ofte rimeligere måltider.
Navigere Amalfikysten: Praktiske tips
Å komme seg til og rundt Amalfi krever litt planlegging, spesielt i høysesong.
- Komme dit: De nærmeste flyplassene er Napoli (NAP) og Salerno (QSR). Fra Napoli kan du ta tog til Sorrento eller Salerno, og deretter buss eller ferge til Amalfi. Ferge er ofte det mest behagelige alternativet, spesielt om sommeren, da veiene kan være ekstremt trafikkerte.
- Komme seg rundt:
- Buss: SITA-bussene er den rimeligste måten å reise mellom byene på Amalfikysten. De går ofte, men kan være stappfulle og kaotiske, spesielt om sommeren. Kjøp billetter på forhånd i tabacchi-butikker eller barer (ikke om bord). Vær forberedt på å stå og holde deg fast i svingene! En enkeltbillett koster noen få euro.
- Ferge: Et mer komfortabelt (og scenisk!) alternativ. Ferger forbinder Amalfi med Positano, Sorrento, Salerno, Capri og andre byer. Sjekk rutetider og bestill gjerne på forhånd online i høysesongen.
- Bil: Jeg anbefaler generelt IKKE å kjøre selv på Amalfikysten, med mindre du er en svært erfaren og selvsikker sjåfør som takler ekstremt smale veier, krappe svinger, aggressiv lokal trafikk og nesten ikke-eksisterende parkeringsmuligheter. Parkering i Amalfi er svært begrenset og dyrt. Hvis du har leiebil, er det best å parkere den på en bevoktet parkeringsplass (forvent høye dagspriser, gjerne 30-50 euro (330-550 kroner) eller mer) og bruke buss eller ferge for å utforske kysten.
- Scooter: Et populært alternativ for å få fleksibilitet, men krever også erfaring og forsiktighet på de trafikkerte veiene.
- Beste tid å reise: Vår (april-mai) og høst (september-oktober) er ideelt. Været er nydelig, sitronlundene blomstrer (om våren), og folkemengdene er litt mindre enn om sommeren. Juli og august er høysesong – det er varmt, folksomt og dyrere. Vinteren er rolig, men været kan være ustabilt, og mange hoteller og restauranter stenger.
- Overnatting: Amalfi har alt fra enkle B&B-er gjemt i smugene til luksushoteller med fantastisk utsikt. Bestill i god tid, gjerne mange måneder i forveien, spesielt for reiser i perioden mai-september. Vær oppmerksom på at mange overnattingssteder innebærer en del trappegåing.
Amalfi er en by som overvelder sansene på best mulig måte. Den er dramatisk vakker, full av historie, livlig, og ja, til tider litt kaotisk. Men det er nettopp denne blandingen som gjør den så uimotståelig. Gi deg hen til tempoet, nyt maten, la deg forføre av utsikten, og ta deg tid til å utforske de skjulte hjørnene. Det er et sted som garantert vil gi deg minner for livet – og en evig lengsel etter duften av amalfitanske sitroner.
