Everest Base Camp, eller EBC som det ofte forkortes til, er ikke bare en tur – det er en livsopplevelse. Å gå i fotsporene til legendariske fjellklatrere, gjennom små sherpa-landsbyer og langs bratte stier med utsikt til noen av verdens høyeste fjell, er noe som brenner seg fast i både kroppen og sjelen. Jeg husker fortsatt følelsen første gang jeg sto foran den karakteristiske steinen med «Everest Base Camp 5364 m» malt med rødt. Etter dager med støv, pusting i tynn luft og enkle måltider, var det som en blanding av seier, takknemlighet og ærefrykt.
Det er ikke en luksusferie – langt ifra. Dette er røft, enkelt og ekstremt givende. For mange er det ikke selve Mount Everest som lokker mest, men reisen dit. Stiene, folket, landskapet og utfordringen. Det er noe med Himalaya som kaller på noe urinstinkt i oss – en trang til å bevege seg, klatre høyere, se mer.
Hva du kan forvente av turen
Turen til Everest Base Camp er en av verdens mest populære langturer, og det med god grunn. Du vil gå i omtrent 12 dager, avhengig av rute og tempo, med daglige etapper på mellom 5 og 8 timer. Det høres kanskje overkommelig ut, men det er høyden som er den største utfordringen – ikke distansen.
Underveis går du gjennom landsbyer som Namche Bazaar, Tengboche og Dingboche, hvor du møter lokale sherpaer og får et glimt av livet i høyfjellet. Du ser yakokser bære forsyninger langs stiene, hører klokkene fra buddhistiske klostre og får servert varm dhal bhat (linsegryte) rundt bålet i enkle tehus.
Landskapet endrer seg dramatisk: fra grønne daler og rhododendronskoger til karrige steinlandskap og isbreer. Når du nærmer deg base camp, dominerer fjellene alt – Lhotse, Nuptse, Pumori og selvsagt Everest. Det er ikke uvanlig å føle seg liten og ydmyk her, omgitt av naturens råskap.
Beste tid å reise
Det finnes to hovedsesonger for å gå til Everest Base Camp: vår (mars–mai) og høst (oktober–november). Disse periodene byr på klart vær, stabile forhold og mildere temperaturer enn vinteren.
Jeg gikk selv i oktober, og det var fantastisk: klare morgener, stjernehimmel om natten og tørt vær. Ulempen er at det er mange folk på stien i høysesong, men det er også noe fint med å dele denne reisen med andre likesinnede.
Våren er også populær, særlig for dem som vil se rododendron i full blomst. Du må imidlertid være forberedt på mer skyer om ettermiddagen. Om vinteren (desember–februar) kan du få klarvær og færre folk, men det er iskaldt og mange overnattingssteder holder stengt. Sommeren (juni–september) frarådes generelt på grunn av monsun og ustabile stier.
Hvordan komme seg dit
Første stopp er Kathmandu, hovedstaden i Nepal. Hit kan du fly fra store byer som Doha, Istanbul eller Bangkok, gjerne med ett eller to stopp fra Oslo. Prisene varierer, men en tur-retur-billett til Kathmandu koster vanligvis mellom 6000–9000 kroner, avhengig av sesong og bestillingstidspunkt.
Fra Kathmandu må du videre til Lukla, en liten fjellflyplass som ofte omtales som en av verdens farligste. Flyturen tar omtrent 30 minutter, og det lille flyet gir deg en uforglemmelig utsikt over fjellene. Dette er også startpunktet for de fleste EBC-turer. Flyet lander på en kort rullebane som ender i en fjellvegg, og det er nesten som en del av eventyret i seg selv.
I høysesong må du regne med forsinkelser – værforholdene kan endre seg raskt i Himalaya, og fly blir ofte kansellert. Et tips: legg inn en ekstra dag eller to i Kathmandu både før og etter trekkingturen, i tilfelle du blir sittende fast i Lukla.
Et alternativ er å ta bil/buss til Jiri og gå derfra, men dette legger til flere dager med trekking og er langt mindre vanlig i dag.
Valg av rute
De aller fleste velger den klassiske ruten fra Lukla til Everest Base Camp og tilbake, men det finnes faktisk flere veier inn til eventyret – og hvilken du velger, kan gjøre hele forskjellen.
Standardruten via Namche Bazaar
Dette er den mest brukte ruten. Du starter i Lukla, og bruker typisk 8 dager opp til base camp og 3–4 dager tilbake. Underveis passerer du kjente steder som Namche Bazaar, Tengboche, Dingboche og Gorak Shep. Dette er ruten jeg selv tok, og den gir deg et balansert tempo med god akklimatisering.
Gokyo-dal og Cho La-passet
Et mer eventyrlystent alternativ er å gå en sirkelrute som inkluderer Gokyo-sjøene og Cho La-passet (5420 moh). Denne ruta er noe mer krevende fysisk, men belønningen er enorm: mindre folk, speilblanke isbrevann og episke fjellpass. Jeg møtte en tysk trekker som hadde gått denne veien og han beskrev det som «det mest magiske han har opplevd i Himalaya».
Jiri eller Salleri til Lukla
For deg som ønsker en lengre opplevelse, kan du starte i Jiri eller Salleri, og gå hele veien til Lukla til fots før du kobler deg på standardruten. Dette tar ekstra dager, men gir et dypdykk i landsbylivet og er ideelt for deg som vil unngå flyturen til Lukla.
Forberedelser og pakking
Du trenger ikke være fjellklatrer for å nå Everest Base Camp, men du bør være i god fysisk form og ha gått med sekk i fjellterreng før. Det er smart å trene med langvarige turer med sekk, gjerne med høydeforskjell, minst et par måneder i forveien.
Når det gjelder pakking, bør du tenke lett og funksjonelt. Her er noe av det viktigste du må ha med:
- Gode fjellstøvler (gå de inn godt før turen!)
- Ullundertøy og lag-på-lag klær (temperaturen varierer fra +20 til –15 grader)
- Vindtett jakke og bukse, helst Gore-Tex
- Sovepose som tåler ned til –15 grader (selv om tehusene har senger, er det kaldt om natta)
- Hodelykt, vannrenseutstyr eller tabletter, solkrem (UV’en er sterk her oppe!)
- Toalettsaker og våtservietter – dusjene er sjeldne og kalde
- Snacks, energibarer og elektrolyttpulver – du trenger ekstra næring i høyden
Du kan enten bære sekken selv (anbefales om du vil ha en råere opplevelse) eller leie en porter og guide. En porter bærer typisk opptil 15 kg og koster ca 15–25 USD per dag (160–270 kr), mens en sertifisert guide ligger på 25–40 USD (270–430 kr). Jeg hadde en lokal guide som også var utdannet høydesyke-assistent, og det var en enorm trygghet å ha med noen som kjente hver landsby og hver bakke.
Overnatting og mat underveis
På vei til EBC bor man i såkalte tehus, som er enkle gjestehus drevet av lokale familier. Du får en seng (ofte med tynne madrasser), et pledd, og kanskje en vedovn i spiserommet. Rommene er kalde om natta, så soveposen blir din beste venn.
Toalettene er ofte utedo eller squat-toaletter med kaldt vann – enkelte steder har de «hot shower», men det er sjelden spesielt varmt. Det koster gjerne noen dollar ekstra.
Maten er overraskende variert, og menyene er nesten identiske i alle landsbyene. Du kan velge mellom:
- Dhal bhat (linsegryte med ris) – ubegrenset påfyll og lokal favoritt
- Stekte nudler, potetretter, momos (nepalske dumplings)
- Havregrøt, pannekaker, egg og toast til frokost
- Te i alle varianter – ingefær, sitron, melkete, yaksmør…
Et godt tips: Spis vegetarisk under hele turen. Kjøtt fraktes opp med yak eller helikopter og er sjelden ferskt. Jeg lærte det på den harde måten første gang – og måtte ha en dag ekstra hvile i Dingboche etter et dårlig kyllingmåltid.
Prisene øker med høyden – en enkel rett kan koste 300–600 NPR (25–50 kr) i starten og 800–1000 NPR (70–90 kr) nær base camp. Det samme gjelder vann og snacks, så kjøp inn litt i Namche Bazaar – det siste “supermarkedet” på vei opp.
Høyde og helse
Dette er kanskje det viktigste punktet i hele artikkelen. Everest Base Camp ligger på 5364 meter over havet, og høydesyke (AMS) er en reell risiko. Den eneste måten å forebygge det på er god akklimatisering og rolig tempo.
Den generelle regelen er: gå høyt, sov lavt. Mange ruter inkluderer akklimatiseringsdager i Namche Bazaar (3440 moh) og Dingboche (4410 moh) – disse er helt nødvendige.
Symptomer på AMS inkluderer hodepine, kvalme, søvnvansker, nedsatt appetitt og svimmelhet. Om du merker dette, må du hvile, drikke mer og eventuelt gå ned i høyde. Ta det på alvor – folk har dødd av å ignorere tegnene.
Noen tar med Diamox (acetazolamid), som er et legemiddel for å forebygge AMS. Jeg valgte å ikke bruke det, men flere jeg møtte sverget til det. Snakk med lege før du reiser, og ha alltid reiseforsikring som dekker redningshelikopter.
Kultur og lokalbefolkning
Noe av det mest rørende med turen til Everest Base Camp er møtet med sherpaene – folket som har bodd i Himalaya i generasjoner og som kjenner fjellene bedre enn noen. De er kjent for sin styrke, sitt vennlige vesen og dype respekt for naturen.
Mange av landsbyene du passerer – som Khumjung og Pangboche – har sterke buddhistiske røtter. Langs stiene finner du mani-murer (steinmurer med hellige inskripsjoner), bønneflagg som vaier i vinden og små templer med roterende bønnehjul. Det er vanlig at du som gjest viser respekt ved å gå på venstre side av religiøse objekter, og å ikke peke på hellige steder med fingeren.
Jeg glemmer aldri besøket i Tengboche kloster, hvor munkene satt og sang mantraer mens røyken fra røkelsen drev ut gjennom vinduene. Det var iskaldt i rommet, men stemningen var varm og mektig. Mange turgåere setter seg ned her i stillhet, bare for å la inntrykkene synke inn.
Sherpaene du møter er gjerne både guider, portere, tehus-verter og lærere. Å snakke med dem gir deg et annet perspektiv på fjellene. Jeg hadde flere lange samtaler med Dorje, min guide, som selv hadde vært på toppen av Everest to ganger. Da vi kom til Lobuche fortalte han meg om da han en gang måtte snu bare 200 meter fra toppen, på grunn av en klients helse. Det sier noe om prioriteringene deres – trygghet og respekt foran ego.
Tips til en vellykket tur
- Start sakte – Ikke la deg rive med av ivrige grupper. Husk, det er ikke et kappløp. Du går i høyden, og kroppen trenger tid.
- Drikk masse vann – Minimum tre liter om dagen. Kjøp vannrenseutstyr og bruk det på bekker eller kraner for å spare både penger og miljø.
- Ha med kontanter – Det er ingen minibanker etter Namche. Ha med minst 30 000 NPR (rundt 2500 kr) i kontanter til mat, overnatting og tips.
- Tips guiden og porteren – Dette er en viktig del av inntekten deres. Vanlig tips er 10 % av turprisen, fordelt på teamet.
- Ta pauser med mening – Sett deg ned og se deg rundt. Himalaya er ikke et sted man skal haste gjennom.
- Hold deg fleksibel – Vær, høyde, og kropp kan alle påvirke planene dine. Ikke vær redd for å snu. Base camp blir liggende der – fjellene har tålmodighet.
Hva det koster
Prisen på en EBC-tur kan variere enormt, avhengig av hvordan du velger å gjøre det – selvstendig eller med guide/selskap. Her er et anslag:
- Fly Kathmandu–Lukla tur/retur: ca 400–500 USD (4300–5400 kr)
- Tillatelser og inngang (TIMS, Sagarmatha nasjonalpark): ca 50–60 USD (540–650 kr)
- Guide og/eller porter i 10–14 dager: 300–600 USD (3200–6500 kr)
- Overnatting og mat: 20–40 USD per dag (ca 200–400 kr/dag)
- Utstyr og klær (hvis du mangler noe): 100–500 USD (varierer veldig)
Totalt kan du klare det for rundt 12 000–18 000 kroner, hvis du organiserer det selv. Med pakketur fra et vestlig byrå kan det koste alt fra 25 000 til 50 000 kroner. Da får du gjerne med transport, overnatting, måltider og guide i én pakke, og slipper å tenke så mye logistikk.
Etter turen
Når du kommer tilbake til Kathmandu, med skitne støvler og tynnere luft i lungene, er det nesten som en liten kulturkollisjon å gå inn på en kafé med wifi og iskaffe. Jeg anbefaler å ta noen rolige dager i byen etterpå – se Durbar Square, gå i Boudhanath-tempelet, kjøp deg en ekte yakullgenser i Thamel. Og ikke minst: spis en stor middag med alt du har savnet i fjellet.
Kanskje viktigst av alt – gi deg selv tid til å la alt synke inn. Du har ikke bare gått til foten av verdens høyeste fjell. Du har gjennomført en av verdens mest ikoniske turer, i et landskap som setter spor. Det vil alltid være en del av deg som lengter tilbake til den stille lyden av støv under støvlene og vinden som suser mellom bønneflaggene.
Om du drømmer om Everest Base Camp: gjør det. Ikke vent på “den perfekte tiden”. Fjellene venter, og det gjør også et eventyr du aldri vil glemme.
