Pakistan er et land med utrolig mangfoldig natur – fra de snødekte toppene i Himalaya i nord, til ørkenene i sør og de frodige slettene i Punjab. Dette landskapet gir rom for et rikt dyreliv, og selv om mange dyr er ufarlige for mennesker, finnes det også noen man bør være ekstra oppmerksom på. Enten du er eventyrlysten backpacker, fjellvandrer i Karakoram eller utforsker landsbygda, er det nyttig å vite litt om hvilke farlige dyr som finnes i Pakistan – og hvordan du best forholder deg til dem.
Jeg besøkte Pakistan første gang som del av en lengre reise gjennom Sør-Asia, og naturen tok pusten fra meg. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg også fikk noen ubehagelige overraskelser da jeg innså hvor nærme jeg var kommet noen av landets mer beryktede arter. Heldigvis gikk det bra – og i ettertid er det blitt noen av de mest minneverdige historiene jeg har fra turen.
Slanger – stille og giftige jegere
Slanger er blant de farligste dyrene i Pakistan. Over 50 forskjellige arter finnes her, hvorav flere er giftige. Den mest fryktede er Russell’s Viper, som er både aggressiv og svært giftig. Den finnes spesielt i landlige områder og gressletter, og er kjent for å ligge stille og vente – ofte godt kamuflert i vegetasjonen.
En annen dødelig art er Indian Cobra, som ikke bare er kjent for sin karakteristiske hette, men også for sitt sterke giftstoff som kan lamme nervesystemet. Jeg husker en gang i nærheten av Multan, da vi ble advart av en lokal bonde om å ikke gå gjennom et høyt gressområde fordi en cobra var observert der dagen før. Vi tok advarselen på alvor – og godt var det.
I fjellområdene finnes også Himalayan Pit Viper, som trives i høyden. Den er mer sky enn sine søsken på slettene, men fortsatt farlig hvis man skulle tråkke på den ved et uhell.
Tips: Bruk solide sko og lange bukser når du går i naturen. Unngå å sette deg ned i høyt gress, og ha alltid en lommelykt om du beveger deg ute etter mørkets frembrudd.
Skorpioner – små, men farlige
Skorpioner er vanlige i de tørre og varme områdene, spesielt i Baluchistan og Sindh-provinsene. De fleste artene er ikke dødelige, men smertene fra stikket kan være intense og føre til hevelser, kvalme og i verste fall pustevansker.
En art som vekker frykt er Deathstalker Scorpion, kjent for sin sterke gift og lynraske bevegelser. Den er liten – bare 5 til 7 cm lang – men kan forårsake alvorlige reaksjoner, spesielt hos barn.
Jeg fikk faktisk et ubehagelig møte med en skorpion under et opphold i en landsby i Sindh. Jeg hadde lagt sekken min i et hjørne av rommet, og da jeg skulle hente noe, så jeg en liten bevegelse i mørket. Det viste seg å være en skorpion som hadde søkt ly. Jeg fikk ikke noe stikk, men det var nære på – og jeg lærte å alltid riste klær og sko før jeg tar dem på i slike områder.
Leoparder og rovdyr i fjellene
De majestetiske fjellene i Nord-Pakistan er hjem til flere store rovdyr. Snøleoparden, som er nasjonalt symbol i Pakistan, er kanskje den mest kjente – men den er svært sky og sjelden å se. Farligere for folk i isolerte landsbyer er leoparder, som finnes i skogsområder og fjellskråninger, særlig i Gilgit-Baltistan og deler av Azad Kashmir.
Selv om angrep på mennesker er sjeldne, skjer de. Det hender at leoparder angriper husdyr – og i noen tilfeller også mennesker, særlig hvis de føler seg truet eller er syke og desperate etter mat.
Jeg møtte en parkvokter i Khunjerab nasjonalpark som fortalte om en leopard som hadde gått til angrep på geiter og sauer i en landsby. Innbyggerne hadde organisert vakthold om natten, og det hele minnet meg litt om gamle fortellinger fra norsk villmark – bare med litt mer eksotisk innhold.
Bjørner – kraftfulle og uforutsigbare
I de nordlige regionene finnes både brunbjørn og svart asiatisk bjørn. De fleste holder seg unna mennesker, men hvis du skulle støte på en bjørn – særlig med unger – kan det bli farlig.
Brunbjørnen i Deosai nasjonalpark, som ligger over 4000 meter over havet, er spesielt kjent. Parkmyndighetene har iverksatt bevaringsprogrammer, og det er strenge regler for camping i området. Jeg var der på telttur en sommer, og vi ble instruert om å aldri oppbevare mat i teltene – all mat skulle låses inn i bilen eller henges opp i trær. Ikke akkurat som å campe på Hardangervidda, for å si det sånn!
Insekter og sykdom – de usynlige fiendene
Selv om mange kanskje frykter store rovdyr og giftige slanger, er det ofte de minste skapningene som utgjør den største risikoen. Mygg er en kjent smittebærer i Pakistan, spesielt for sykdommer som malaria og denguefeber.
Dette gjelder spesielt i lavlandet og i byene under regntiden. Myggen som bærer denguefeber biter på dagtid, noe som overrasket meg – jeg trodde man var trygg om man bare brukte myggnett om natten. Heldigvis hadde jeg med meg en god myggspray og dekket til armer og ben når jeg var ute, særlig i skumringen.
Tips: Bruk myggmiddel med DEET, sov under nett, og unngå å ha stående vann rundt telt eller bosted – det er her myggen legger egg.
Ville hunder og aper
I mange byer og landsbyer finnes det løshunder som kan være smittebærere av rabies. Dette er en sykdom man absolutt ikke vil få, så det er viktig å være forsiktig – spesielt hvis du ser en hund som virker forvirret eller aggressiv.
I enkelte områder, som i Murree og Margalla Hills, er det også aper – særlig rhesusmakaker. De ser kanskje søte ut, men kan være ganske frekke og aggressive hvis de tror du har mat. Jeg ble en gang frastjålet en pose nøtter midt på en sti – apen bare spratt ned fra et tre, nappet posen og forsvant før jeg rakk å blunke.
Tips: Ikke mat ville dyr, og ikke forsøk å klappe eller komme for nær. Hold avstand og sørg for at sekken er lukket når du beveger deg i områder med aper.
Trygg reise med respekt for naturen
Pakistan er ikke noe farligere reisemål enn mange andre steder i verden – men det krever at man er bevisst på omgivelsene. Det er viktig å lytte til lokale råd, være forberedt på dyreliv i både by og natur, og alltid vise respekt for dyrene man eventuelt måtte møte.
Og husk: De aller fleste møter med farlige dyr skjer fordi vi mennesker kommer for nær uten å vite det. Med litt kunnskap, gode sko og en våken holdning, kan du trygt oppleve noen av verdens mest dramatiske landskap – uten å bli offer for verken hoggtenner eller giftbrodd.
