Tunisia byr på vakre strender, palmekledde oaser, sanddyner som bølger innover i Sahara og gamle romerske ruiner midt i det tørre landskapet. Dette nordafrikanske landet lokker med eksotiske landskap og varme møter, men for mange som planlegger en reise hit, melder spørsmålet seg: Finnes det farlige dyr i Tunisia?
Etter flere reiser gjennom både byer, kyst og ørken i Tunisia, kan jeg si at det finnes enkelte dyr som potensielt kan være farlige, men risikoen for å støte på dem er liten – og langt mindre enn mange frykter. De fleste turister reiser hjem uten å ha sett annet enn noen nysgjerrige katter, kameler og kanskje en firfisle som løper over stien. Men det er nyttig å vite hva som finnes – spesielt hvis du planlegger å reise utenfor de største turistområdene.
Slanger i Tunisia – hvilke bør du være obs på?
Tunisia har flere slangearter, og noen av dem er giftige. Men slanger i Tunisia er sky og holder seg som regel unna mennesker. De fleste bitt skjer når noen tråkker på dem ved et uhell, eller forsøker å fange dem.
De viktigste slangene du bør vite om:
- Hornviper (Cerastes cerastes): Denne lille, tykke ørkenslangen har to små «horn» over øynene og er godt kamuflert i sanden. Den er nattaktiv og finnes i sør, spesielt i Sahararegionen. Bittet er giftig og smertefullt, men sjelden dødelig ved rask behandling.
- Algerisk kobra (Naja haje legionis): Finnes i enkelte sørlige områder. Sky og sjelden sett av mennesker, men giftig hvis provosert.
- Levatine viper (Macrovipera lebetina): En av de farligste slangene i Nord-Afrika. Den finnes først og fremst i steinete og tørre områder, og holder seg for det meste unna folk.
På mine reiser i Tunisia har jeg kun sett slanger én gang – en liten sandfarget slange som forsvant raskt over en grusvei nær Tataouine. Den lokale guiden min bare lo: “He’s afraid of you more than you are of him.”
Tips: Bruk solide sko på fotturer, ikke gå barbeint i ørkenen eller i naturen, og bruk lommelykt om du beveger deg ute etter mørkets frembrudd. Skulle du bli bitt – søk medisinsk hjelp umiddelbart.
Skorpioner – små, raske og hissige
Skorpioner er nok det dyret flest frykter i Tunisia – og med god grunn. Tunisia har flere skorpionarter, og noen av dem kan gi smertefulle og i sjeldne tilfeller farlige stikk. De fleste er små og gule eller brune, og finnes i varme og tørre strøk – spesielt i sør og i ørkenområder.
Den gule ørkenskorpionen (Androctonus australis) er den mest giftige arten i Tunisia, og regnes blant de farligste skorpionene i verden. Den er liten og ser uskyldig ut, men et stikk kan gi sterke smerter, hevelse og i sjeldne tilfeller alvorlige reaksjoner – særlig hos barn og eldre.
Men: stikk er sjeldne, og skorpioner er ikke aggressive. De angriper ikke mennesker med mindre de blir tråkket på eller klemt.
Jeg husker godt da jeg overnattet i et beduinleir-telt i nærheten av Douz. Guiden vår sa med et smil: “Always shake your shoes in the morning.” Og jeg gjorde det – hele turen.
Tips: Rist sko, klær og sovepose før bruk. Bruk lukket fottøy i ørkenen, og ha med førstehjelpsutstyr med antihistaminer og smertestillende. Ved stikk: kjøl ned området og oppsøk lege snarest.
Edderkopper og insekter
Det finnes noen store edderkopper i Tunisia, som solifuger (camel spiders). Disse ser fryktinngytende ut, kan løpe raskt og høres ut som noe fra et mareritt – men de er ikke giftige for mennesker. De kan bite hvis de føler seg truet, men det er sjelden farlig.
Det finnes også tusenbein og skolopendere i enkelte fuktige og steinete områder, og noen av disse kan gi ubehagelige bitt. Jeg møtte en stor skolopender i et hageområde i Tozeur – den forsvant raskt, men jeg tok den hendelsen som en påminnelse om alltid å bruke sko, selv om det fristet å gå barbeint i varmen.
Mygg er også tilstede, spesielt i fuktige områder eller oaser, men det er ingen malaria i Tunisia, og risikoen for alvorlige sykdommer er svært lav. Likevel kan myggstikk være irriterende.
Tips: Bruk myggmiddel på kvelden, ha med myggnett om du sover i åpne telt eller hytter, og ikke la klær ligge på bakken om natten.
Katter, hunder og rabies
Tunisia har mange løshunder og katter, spesielt i landsbyer og mindre byer. De fleste er fredelige og vant til mennesker, men rabies forekommer fortsatt i noen områder.
Katter er overalt – og mange turister lar seg sjarmere av dem på kaféer og i smug. Men det er lurt å unngå nærkontakt, selv om de virker vennlige. Et katt- eller hundebitt kan gi infeksjoner, og i verste fall overføre sykdom.
Tips: Ikke klapp ukjente dyr. Hvis du blir bitt, vask såret med en gang og oppsøk medisinsk hjelp. Skal du være lenge i landet eller reise til mer avsidesliggende områder, kan det være lurt å ta rabiesvaksine på forhånd.
Kameler og esler – store, men sjelden farlige
Det er vanlig å se kameler og esler langs veier og i landsbyer, og mange turister rir kamel i ørkenen. Kameler virker trege og fredelige, men kan bite eller sparke hvis de blir skremt eller provosert. Esler er oftest rolige, men bør ikke håndteres av folk som ikke kjenner dyrene.
Tips: La guiden håndtere dyrene, og hold deg rolig og forsiktig rundt dem. Kameler er flotte å se på – men ikke prøv å «kose» med dem som du ville gjort med en hund.
Havet og kysten – brennmaneter og sjøpinnsvin
Langs den tunisiske middelhavskysten kan du nyte krystallklart vann og langgrunne strender. Havet er trygt å bade i, men brennmaneter kan forekomme i visse sesonger, spesielt etter storm eller vind fra øst.
Det finnes også sjøpinnsvin ved steinete bunnforhold – de er ufarlige, men kan være vonde å tråkke på.
Tips: Bad på strender med badevakter, bruk badesko om du skal ut i vannet der bunnen er steinete, og spør lokale om manetforhold hvis du er usikker.
Så – bør du bekymre deg for dyrelivet i Tunisia?
Nei, ikke egentlig. De fleste turister merker ikke stort til de farlige dyrene i Tunisia, særlig om man holder seg i byer, på kysten eller på guidede turer. Men for deg som planlegger å oppdage oaser, ørken, fjell og landsbyer på egen hånd – eller overnatte ute – er det lurt å vite hva som finnes.
Med litt respekt for naturen og sunn fornuft, er Tunisia et trygt og tilgjengelig reisemål. Dyrelivet gir faktisk reisen en ekstra dimensjon. Jeg glemmer aldri å se en firfisle pile over sanden ved solnedgang i Sahara, eller å høre ørkenens stillhet bli brutt av lydene fra et ekkorn på jakt etter frukt i en oase. Det handler ikke om å frykte naturen – men om å forstå den. Og det gjør reisen enda bedre.
