Når man tenker på Tokyo, går tankene fort til neonlys, skyskrapere og en by i konstant bevegelse. Men midt i denne urbane jungelen finnes det et sted som føles som en annen verden. Meiji-helligdommen, eller Meiji Jingū, er et av de mest stemningsfulle stedene jeg har besøkt i Tokyo – en grønn, fredelig lomme der man kan senke skuldrene og kjenne historiens og naturens tilstedeværelse.
Det er nesten ubegripelig at dette tempelet ligger bare få minutters gange fra Shibuya og Harajuku – noen av de mest travle og ungdommelige områdene i byen. Her er det ingen blinkende reklameskilt eller høy musikk. I stedet: fuglesang, sus i trærne og en duft av sedertre og røkelse.
Veien inn til helligdommen – gjennom en portal av ro
Meiji-helligdommen ligger rett ved JR-stasjonen Harajuku og Meiji-Jingumae (Chiyoda-linjen og Fukutoshin-linjen). Når du går ut av stasjonen og krysser gaten, ser du den enorme torii-porten i tre – inngangsporten til helligdommen. Den er massiv, over 12 meter høy, og laget av japansk sypress. Allerede her starter den mentale overgangen. Jeg husker godt hvordan trafikkstøyen forsvant nesten umiddelbart etter å ha gått inn gjennom porten. Det føles som å tre inn i en annen verden.
Stien opp til selve helligdommen er dekket av grus, og den slynger seg gjennom en skog plantet med over 100 000 trær – donert fra hele Japan da helligdommen ble bygget i 1920. Dette er ikke bare et religiøst sted, men et nasjonalt minnesmerke til ære for keiser Meiji og hans kone, keiserinne Shōken. Keiser Meiji regnes som en viktig reformator og modernisator av Japan, og ble etter sin død en viktig skikkelse også i åndelig forstand.
Ved helligdommen – ritualer, respekt og stillhet
Når du nærmer deg helligdommen, passerer du først en rekke med tønner av sake og vin, donert fra hele landet (og verden), som et symbol på fellesskap og offer. Det er et vakkert og fotogenisk punkt – men viktig å huske at dette ikke er en turistattraksjon, det er et hellig sted. Mange japanere kommer hit for å be, og særlig under høytider og seremonier.
Ved hovedbygningen er det vanlig å gjennomføre en enkel renselsesritual før man går videre. Du finner et vannbasseng med tresleiver ved inngangen. Skyll først venstre hånd, så høyre, deretter hell vann i venstre hånd og bruk det til å skylle munnen (spytt alltid ut ved siden av bassenget, aldri i det). Dette er en fin liten handling som gjør deg mer tilstede og respektfull i møte med tempelets ånd.
Etterpå kan du nærme deg hovedhallen, kaste et par mynter i offerboksen, bukke to ganger, klappe i hendene to ganger, og til slutt bukke en gang til. Det er en enkel og vakker måte å vise respekt på – og jeg gjør det alltid, uansett tro eller ikke.
Ema-tavler og ønsker
Ved siden av hovedhallen finner du et område med små trekort, kalt ema, hvor besøkende skriver ned sine ønsker og bønner. Jeg har selv skrevet en liten hilsen her – den gang ønsket jeg meg styrke og ro i en tid hvor livet føltes kaotisk. Det er noe rørende ved å lese andres bønner også, fra barn og voksne, fra hele verden, skrevet på mange språk. Ønsker om kjærlighet, helse, suksess, eller bare fred.
Disse tavlene henges opp under et tre, og prestene ved helligdommen ber for dem regelmessig. Det føles både personlig og universelt – som om hele menneskeheten møtes her i stillhet.
Bryllup og tradisjon
Hvis du er heldig, får du kanskje se et shinto-bryllup på området. Bruden og brudgommen kledd i tradisjonell hvit kimono og sort hakama, omgitt av prester og slektninger, med sakte, høytidelig gange gjennom tempelgården. Det er utrolig vakkert og sterkt – og en påminnelse om hvor levende denne kulturen fortsatt er.
Jeg var vitne til et slikt bryllup en varm junidag. Jeg ble stående i stillhet og se på, og jeg merket at alle turistene rundt meg gjorde det samme – som om vi alle visste at vi var vitne til noe hellig.
Meiji Jingu Inner Garden – en skjult perle
Rett ved hovedområdet kan du besøke Meiji Jingu Gyoen, en indre hage som opprinnelig var et privat hagerom for keiserparet. Det koster noen få yen å komme inn (500 yen, ca. 35 NOK), men det er verdt hver krone. Hagen er full av dammer, stier og små broer, og særlig vakker under kirsebærblomstringen om våren og løvfallet om høsten.
Et høydepunkt i hagen er Kiyomasa’s Well, en hellig kilde som sies å bringe lykke. Du kan se folk stå stille og meditere foran vannet, og jeg merket selv en ro ved å stå der og høre det klare vannet sildre.
Praktisk informasjon
Åpningstidene varierer etter årstid, men helligdommen åpner ved soloppgang og stenger ved solnedgang. Inngang til selve tempelet er gratis, men du må betale for å komme inn i den indre hagen. Det er ingen kleskode, men vær anstendig kledd – dekk skuldre og unngå støyende opptreden.
Toaletter og små kiosker finnes i området, men det er ikke lov å spise eller drikke inne på tempelområdet. Du finner dog mange gode alternativer rett utenfor, spesielt i Harajuku, som er en livlig gate med kaféer, småbutikker og mye ungdomskultur.
Et sted for refleksjon og balanse
Meiji-helligdommen er ikke spektakulær i form av gull og glitter. Den er ikke dramatisk eller prangende. Men den er rolig. Den er dyp. Og den tilbyr et slags stille møte mellom deg og byen, mellom deg og historien, og kanskje mellom deg og deg selv.
Når jeg tenker på Tokyo, tenker jeg ofte på kontrastene – og Meiji-helligdommen er det perfekte symbolet på nettopp det. Et sted hvor eldgamle tradisjoner lever i beste velgående, omgitt av en moderne metropol. Et sted å stoppe opp. Trekke pusten. Og kjenne at du er et sted som betyr noe.
