En av de mest unike opplevelsene i Valencia er å tilbringe tid i Turia-parken, eller Jardín del Turia som den heter på spansk. Første gang jeg hørte historien bak denne enorme grønne lungen midt i byen, ble jeg fascinert. Tenk at dette en gang var en elv – elven Turia – som rant gjennom Valencia helt til en katastrofal flom i 1957. Etter flommen bestemte myndighetene seg for å legge elven utenfor byen og skape en park der elveleiet lå. Resultatet? En av Europas største urbane parker, hele 9 kilometer lang og proppfull av liv.
En park som snor seg gjennom hele byen
Det er noe helt spesielt med Turia-parken. Den slynger seg som en grønn slange tvers gjennom Valencia, fra Bioparc i vest til Ciudad de las Artes y las Ciencias i øst. Jeg har gått og syklet langs hele parken flere ganger, og det er en av de beste måtene å oppleve Valencia på.
Her finner du alt – små broer som en gang krysset elven, palmelunder, lekeplasser, sportsbaner, skyggefulle områder hvor eldre sitter og spiller kort, og åpne sletter hvor folk driver med yoga eller piknik. Det føles ikke som en tradisjonell park, men mer som en levende åre som puster nytt liv i byen.
Sykkel er den beste måten å utforske på
Min personlige favorittmåte å oppleve Turia-parken på er å leie en sykkel. Du finner utleie nærmest overalt i Valencia, og det koster som regel rundt 10-12 euro (110-130 kroner) for en hel dag. Å sykle gjennom parken gir deg en helt egen frihetsfølelse – vinden i håret, palmetrær som suser forbi, og byens støy som forsvinner.
En av turene jeg husker best, var da jeg syklet fra gamlebyen og hele veien ned til Ciudad de las Artes y las Ciencias. Å komme rullende inn mot de futuristiske byggene med solen som speiler seg i vannet – det er et øyeblikk jeg aldri glemmer.
For familier, mosjonister og romantikere
Det som gjør Turia-parken så spesiell, er at den passer for absolutt alle. Er du på ferie med barna, må du ikke gå glipp av Gulliver-parken – en gigantisk lekeplass formet som den nedbundne Gulliver fra eventyret. Her kan barna skli ned armene hans eller klatre på hatten. Det er gratis inngang, og mine venner med barn har skrytt veldig av dette stedet.
For den treningsglade er det løpebaner, fotballbaner, basketballbaner og utendørs treningsapparater spredt utover hele parken. Jeg har selv tatt en joggetur her tidlig på morgenen, og det er en helt fantastisk følelse å løpe under gamle steinbroer med soloppgangen som varmer ansiktet.
Og for oss som bare vil nyte livet? Ta med et pledd, en baguette, litt spansk ost og et glass vin – og slå deg ned under en palme eller på en av gresslettene. Jeg har hatt noen av mine beste feriestunder her, bare liggende i gresset med en god bok og byens liv summende i bakgrunnen.
Et grønt pusterom året rundt
Noe av det jeg setter mest pris på med Turia-parken er at den er levende året rundt. Valencia har jo et mildt middelhavsklima, og parken er grønn og frodig selv på vinteren. Jeg besøkte en gang i februar, og ble nesten satt ut av hvor grønt og frodig det var – mens vi hjemme i Norge fortsatt skraper is av bilrutene.
Parken er også en naturlig møteplass for lokalbefolkningen. Her feires festivaler, spilles konserter, og det arrangeres ulike aktiviteter. Når du først er i Valencia, anbefaler jeg å sjekke om det skjer noe i parken – det kan være alt fra gratis yogatimer til lokale markeder eller konserter.
Praktisk informasjon og tips
Turia-parken er åpen hele døgnet, og det koster selvsagt ingenting å gå eller sykle her. Et godt tips er å starte i vest, gjerne ved Bioparc, og følge parken hele veien mot øst til du ender opp ved Ciudad de las Artes y las Ciencias. Da får du med deg alle de forskjellige sidene av parken – fra det ville og grønne til det mer moderne og urbane.
Det finnes små kafeer og kiosker spredt langs ruta, men jeg anbefaler å ta med deg litt å spise og drikke – særlig om du vil slå deg ned på gresset et sted.
For meg er Turia-parken mer enn bare en park – det er ryggraden i Valencia. En grønn oase hvor folk møtes, trener, leker, elsker og lever. Og hver gang jeg er tilbake i byen, er dette det første stedet jeg drar til for å kjenne at jeg virkelig er i Valencia igjen.
