Midtøsten er en region som fascinerer med sin historie, mystikk og kontraster. For oss nordmenn, som er vant til en åpen og likestilt samfunnsstruktur, kan reisen hit være som å entre en annen verden – på godt og vondt. Jeg har selv reist i store deler av Midtøsten, fra livlige souker i Marrakech og Amman, til moderne bylandskap i Dubai og Doha, og har fått kjenne på små og store kultursjokk underveis. Noen var forvirrende, andre frustrerende, og mange var rørende – men alle var lærerike.
Her deler jeg de største kultursjokkene du kan forvente deg når du reiser til Midtøsten, og hva du kan gjøre for å møte dem med et åpent sinn.
Kleskode og kroppsspråk
Det første og kanskje mest synlige kultursjokket for mange er kleskoden. Mange steder i Midtøsten, særlig i Saudi-Arabia, Iran og deler av Jordan og Egypt, forventes det at både kvinner og menn kler seg konservativt. Dette betyr at skuldre og knær skal være dekket – gjerne også armene og bena. Kvinner bør i noen tilfeller dekke håret, spesielt ved besøk til moskeer eller mer konservative områder. Selv i mer liberale storbyer som Dubai eller Tel Aviv kan du få uønsket oppmerksomhet om du går i korte shorts eller er bar skulder.
Jeg husker da jeg ankom Teheran første gang – i stekende varme – og måtte ta på meg både langbukse og skjerf over håret. Det var uvant, men det ble raskt en vane. Respekt for lokal kultur er nøkkelen til en god reiseopplevelse i regionen.
Religiøse rutiner og livsstil
Islam står sentralt i hverdagen i de fleste land i Midtøsten. Det kan være et kultursjokk å høre bønneropet fra minaretene fem ganger om dagen, og det første kommer ofte før soloppgang. Dette er en del av den islamske praksisen, og det er fascinerende å se hvordan hele samfunnet stopper opp for å be. I noen land, som i Saudi-Arabia og Iran, stenger også butikkene under bønnene – og du må bare smøre deg med tålmodighet.
Under ramadan, den hellige fastemåneden, kan kultursjokket bli enda sterkere. På dagtid er det ofte ikke tillatt å spise, drikke eller røyke offentlig – selv for turister. Jeg glemte dette en gang i Amman, og tok en slurk vann midt i en travel gate. En eldre mann ga meg et strengt blikk, og da skjønte jeg at jeg burde være mer oppmerksom. Det handler ikke om å føle seg begrenset – men om å vise respekt for troen til de som bor der.
Kjønnsroller og sosialt samspill
Kjønnsroller i Midtøsten kan være et av de sterkeste kultursjokkene, særlig for kvinner som reiser alene. Det finnes stor variasjon fra land til land: I Israel, Libanon og De forente arabiske emirater har kvinner mange rettigheter og er synlige i det offentlige rom. Men i mer konservative samfunn – som i deler av Iran, Irak eller Saudi-Arabia – kan kvinner ikke reise alene uten tillatelse, og det forventes at de opptrer med tilbakeholdenhet i det offentlige rom.
Som kvinne kan du oppleve at menn unngår øyekontakt eller håndhilsing – dette er ikke frekt, men kulturelt betinget. Jeg lærte fort å holde øyekontakt til et minimum og heller bruke et nikk eller et lite smil som hilsen. Som mann kan du oppleve at du får mye mer oppmerksomhet og privilegier i samtaler, særlig i tradisjonelle miljøer.
Matkultur og gjestfrihet
Matkulturen i Midtøsten er noe av det mest fantastiske med å reise i regionen. Men her også kan det oppstå kultursjokk – ikke minst når det gjelder spisevaner og sosiale koder rundt mat. Det forventes ofte at man spiser med høyre hånd, da venstre hånd regnes som urenslig. Hvis du blir invitert hjem til noen – noe som faktisk er ganske vanlig – vil du fort merke at gjestfriheten er nesten overveldende.
Jeg ble invitert inn i et hjem i Palestina etter å ha spurt om veien, og før jeg visste ordet av det satt jeg med et helt lammelår foran meg og minst fem forskjellige typer brød og sauser. Å takke nei til mat kan oppfattes som uhøflig, og du må gjerne spise litt – selv om du er mett. Du får mye respekt om du takker for maten med oppriktig glede og viser at du setter pris på gjestfriheten.
Tidsoppfatning og effektivitet
I Midtøsten har tiden en annen verdi enn hos oss i Norge. “Inshallah” – hvis Gud vil – er en frase du vil høre ofte, og det betyr at ting skjer når det skjer. Å vente er en del av hverdagen. Tog og busser kan være forsinket, og møter starter sjelden på minuttet.
Dette var en stor overgang for meg. Jeg hadde en avtale med en lokal guide i Kairo klokken 10. Han dukket opp 45 minutter senere, smilende og helt uanfektet. Jeg hadde allerede rukket å bli både frustrert og svett i sola, men jeg lærte etter hvert å slappe litt mer av og ta dagen som den kommer.
Myndigheter, overvåkning og ytringsfrihet
Et annet aspekt mange ikke tenker over før de reiser, er myndighetsstyring og ytringsfrihet. I flere land i regionen er det lite rom for kritikk av myndighetene, og journalister og bloggere må trå varsomt. Som turist bør du aldri diskutere politikk åpenlyst – spesielt ikke Israel-Palestina-konflikten, forholdet til USA eller interne styresett.
I De forente arabiske emirater, for eksempel, kan det å poste et negativt innlegg om landet i sosiale medier få alvorlige konsekvenser. Jeg pleier å unngå å fotografere offentlige bygninger, politistasjoner eller militærpersonell – og aldri spørre lokalbefolkningen om sensitive temaer uten å kjenne dem godt.
Alkohol og rusmidler
Alkoholkultur varierer sterkt i Midtøsten. I Israel, Libanon, Jordan og visse områder av Egypt er det mulig å kjøpe og konsumere alkohol relativt fritt. Men i Saudi-Arabia og Iran er alkohol fullstendig forbudt og kan medføre strenge straffer.
Jeg husker en kveld i Dubai da jeg ville ta en øl etter en lang dag i ørkenen. Det viste seg at jeg måtte inn på et hotell med egen barlisens, og prisen var stiv: 60 dirham (180 kroner) for en øl! I mer konservative områder gjelder det rett og slett å nyte den alkoholfri ølen, som du etter hvert blir ganske glad i.
Forholdet til Israel
Et spesielt aspekt ved å reise i Midtøsten er forholdet til Israel. Flere land – som Libanon, Syria og Iran – tillater ikke innreise hvis du har israelsk stempel i passet. Nå har Israel gått over til digitale visumlapper, men har du besøkt Israel og fått stempel i noen av nabolandene, kan du møte problemer.
En gang ble jeg grundig avhørt på grensen mellom Jordan og Israel, nettopp fordi jeg hadde vært i Libanon noen måneder tidligere. Mitt råd: Planlegg reiseruten med dette i bakhodet, og vær alltid ærlig, men diplomatisk, hvis du blir spurt om tidligere besøk i regionen.
Det som ikke står i guideboken
Til tross for alle kultursjokkene – eller kanskje nettopp på grunn av dem – har Midtøsten gitt meg noen av de mest gripende og uforglemmelige reisene jeg har hatt. Menneskene du møter er ofte varme, rause og nysgjerrige på deg som reisende. De vil gjerne vise deg landet sitt – og sitt liv – slik det egentlig er.
Reiser du med åpent sinn, respekt og nysgjerrighet, vil du oppdage at kultursjokkene gir deg dypere innsikt, både i samfunnet du besøker og i deg selv. Det er nettopp i møte med det ukjente at reiselysten blir til livserfaring.
