Jemen er et av Midtøstens mest gåtefulle og historisk rike land. Dette er landet hvor du finner eldgamle skriftkulturer, spektakulære fjellandskap og byer som har stått i tusenvis av år – bokstavelig talt. Landet ligger på den sørlige delen av Den arabiske halvøya, og har en lang kystlinje mot Rødehavet og Adenbukta. Selv om landet de siste årene har vært preget av konflikt og uro, bærer de største byene fortsatt preg av Jemens stolte historie, unike arkitektur og levende kultur.
Jeg besøkte Jemen for første gang tidlig på 2000-tallet, og det gjorde et uutslettelig inntrykk. Lukten av krydder i gamle basarer, de eventyrlige husene bygget i flere etasjer av soltørket leire, og det varme smilet til folk i fjellandsbyene – alt sitter fortsatt friskt i minnet. Her får du en introduksjon til de viktigste og største byene i Jemen, og hva som gjør dem så spesielle.
Sana’a – verdens eldste bebodde hovedstad
Hovedstaden Sana’a er selve hjertet av Jemen. Byen ligger på en høyde over 2200 meter over havet, omkranset av fjell, og har vært bebodd i over 2500 år. Den gamle bydelen i Sana’a er noe av det mest imponerende jeg har sett – med over 6000 hus bygget i den karakteristiske jemenittiske stilen: høye, smale murhus dekorert med hvite gipsdetaljer som får dem til å se ut som pepperkakehus.
Gamlebyen i Sana’a står på UNESCOs verdensarvliste, og det med god grunn. Her ruslet jeg gjennom trange smug mellom markedsboder som solgte alt fra røkelse og kaffe til dolkede belter og kamelsadler. Om kvelden samlet folk seg på tehus, og du kunne høre både latter og den dype samtalen som kjennetegner jemenittisk gjestfrihet.
Selv i dag, til tross for krigen, har byen beholdt mye av sin sjel. Sana’a er fortsatt Jemens politiske og kulturelle sentrum, og byen har vært et symbol på motstand og identitet for jemenittene.
Aden – havnebyen med internasjonalt preg
Aden ligger sør i landet, og var tidligere hovedstad i det som en gang var Sør-Jemen. Byen er en naturlig havn, og har vært et knutepunkt for handel og sjøfart i århundrer. På 1800-tallet ble Aden en britisk koloni, og dette preger fortsatt bybildet: du finner gamle kolonibygninger, engelske gater og til og med en kricketbane.
Da jeg besøkte Aden, var det tydelig at dette var en by med mer åpen og moderne livsstil enn mange andre steder i landet. Kystlinjen her er vakker, med palmer, klipper og varme vinder fra Det arabiske hav. På strandpromenaden så jeg ungdommer spille fotball, familier spise iskrem, og eldre menn sitte og diskutere politikk – alt med den spesielle rytmen som finnes i havnebyer.
Aden har gjennom tidene vært både et handelssentrum og en krigssone, men byen nekter å miste sin energi. Den er fortsatt en av de viktigste byene i Jemen, både økonomisk og kulturelt.
Taiz – intellektuell og kunstnerisk hovedstad
Taiz ligger sørvest i Jemen og har vært kjent som landets intellektuelle sentrum. Mange av Jemens forfattere, lærde og poeter kommer herfra, og byen har en sterk tradisjon for utdanning og kunst. Da jeg var i Taiz, husker jeg spesielt bokhandlerne som lå tett i tett i gamlebyen – med klassikere, poesi og religiøse tekster stablet opp langs veggene.
Byen ligger vakkert til ved foten av fjellet Jabal Sabir, og landskapet rundt er grønt og frodig sammenlignet med mye av resten av landet. Det gir et nesten middelhavsaktig preg, og når morgendisen legger seg over åskammene, er det rett og slett magisk.
Dessverre har Taiz vært hardt rammet av konflikten i landet, og mange av de kulturelle institusjonene er stengt eller ødelagt. Likevel fortsetter byen å være et symbol på kunnskap og motstand.
Hodeida – porten til Rødehavet
Hodeida, eller Al Hudaydah, ligger ved Rødehavskysten og er en viktig havneby i vest. Den har lenge vært et sentralt knutepunkt for eksport av kaffe, fisk og landbruksvarer. Klimaet her er varmt og fuktig, og livet går i et saktere tempo enn i høylandsbyene.
Jeg husker den salte lukten av sjøen, lyden av fiskebåtene som kom inn med dagens fangst, og gatene fulle av mennesker som handlet fersk frukt og grønnsaker fra vogner. Hodeida er også kjent for sitt sterke jemenittiske kjøkken – med fiskeretter marinert i lime, koriander og chili.
Byen har vært omstridt under krigen, men dens betydning som handelssentrum er fortsatt stor, og mange håper den en dag vil få blomstre igjen som en trygg og livlig havneby.
Mukalla – den glemte perlen ved Det arabiske hav
Mukalla er kanskje den vakreste byen i Jemen du aldri har hørt om. Den ligger langs kysten i øst, i Hadramaut-regionen, og har en arkitektur og atmosfære som minner mer om Oman enn om høylandene i Sana’a.
Jeg kom hit etter flere dager på reise gjennom fjell og ørken, og det føltes nesten som å ankomme en annen verden. Hvite hus med blå vinduskarmer, brede gater og en avslappet kyststemning preget byen. Mange her bærer tradisjonelle klær i sterke farger, og det lokale markedet bugner av sjømat, dadler og urter.
Mukalla har vært relativt isolert og ble lenge spart for mye av konflikten som har rammet andre deler av landet. Byen er også inngangsporten til Wadi Hadramaut, en dal kjent for sin palmeoase og den spektakulære byen Shibam – ofte kalt «ørkenens Manhattan» på grunn av sine høye tårnhus i leire.
Al-Mukha – kaffens vugge
Selv om den i dag er en liten by, fortjener Al-Mukha (også kjent som Mocha) en plass på listen. For det var herfra Jemens kaffeeventyr startet. På 1600- og 1700-tallet var dette verdens viktigste utskipningshavn for kaffe, og «Mocha» ble nærmest synonymt med drikken over hele Europa.
Jeg satt en gang på en kafé i gamlebyen og drakk kaffe laget på tradisjonelt vis – brygget i leirgryter og servert med kardemomme og nellik. Det var som å reise tilbake i tid, og det minnet meg på hvor dypt kaffeens historie er forankret i Jemens sjel.
En reise du aldri glemmer
Å reise gjennom Jemens største byer er som å bla gjennom sidene i en levende historiebok. Selv i dag, med alt landet har vært gjennom, finnes det fortsatt en utrolig varme i folket og en stolthet over kulturarven deres. Jemen er ikke et reisemål man oppsøker for luksus eller komfort – det er et sted man besøker for dyptgripende opplevelser, sterke inntrykk og ekte menneskemøter.
Når tiden en gang blir moden for å besøke landet igjen, håper jeg flere vil oppdage skattene som finnes i disse byene. De rommer ikke bare historie, men også håp – om fred, om gjenreisning, og om at Jemen en dag igjen kan vise frem sine mange ansikter til verden.
