Av alle spørsmål jeg får som reiseblogger, er det ett som alltid får meg til å stoppe opp og tenke meg ekstra godt om: «Er det trygt å reise til Nord-Korea?» Det korte svaret er: for det meste, ja – men på én betingelse: at du følger reglene til punkt og prikke. Det lange svaret er langt mer nyansert og krever en dypere forståelse av hva slags land du faktisk vurderer å besøke.
For Nord-Korea er ikke som noe annet sted på jorden. Det er et av verdens mest lukkede og kontrollerte samfunn, og som turist trår du inn i et slags politisk teater – der nesten alt du ser og gjør er regissert. Det betyr at reisen din kan være trygg så lenge du holder deg innenfor rammene – men konsekvensene hvis du bryter reglene, kan være svært alvorlige.
Et av verdens mest isolerte land
Nord-Korea, offisielt kjent som Den demokratiske folkerepublikken Korea, har siden 1950-tallet vært styrt av Kim-dynastiet, først under Kim Il-sung, deretter Kim Jong-il, og i dag Kim Jong-un. Landet er preget av ekstremt kontrollert informasjonsflyt, sterk militarisering, og en personkultus rundt lederne som gjennomsyrer alt fra skolegang til gatebildet.
Å reise dit er ikke som å reise noe annet sted. Du får ikke vandre fritt rundt i gatene, du får ikke velge hotell selv, og du får ikke snakke med folk utenom de godkjente guidene – som følger deg overalt. Mobiltelefoner er lov å ha med, men du får ikke tilgang til internett, og du må forholde deg til at all kommunikasjon og kontakt med omverdenen er kraftig begrenset.
Er det fysisk trygt å være der?
Ironisk nok er Nord-Korea et av de tryggeste landene i verden for en turist – så lenge du følger reglene. Kriminalitet mot utlendinger er så å si ikke-eksisterende. Du vil reise i en liten gruppe, alltid med to statlige guider, og hver bevegelse er planlagt. Du bor på hoteller som er designet for utlendinger, og du besøker kun steder som myndighetene har godkjent.
Jeg var i Pyongyang for noen år siden, og det var en av de mest surrealistiske opplevelsene jeg noen gang har hatt. Byen var ryddig og stille, folk gikk i takt, og det var nesten ingen biler på veiene. Jeg husker en morgen der jeg så ut fra hotellvinduet mitt og så folk stå i en sirkel og danse i takt til patriotisk musikk – klokken seks om morgenen. Det føltes som å være i et iscenesatt filmsett.
Men bak den tilsynelatende roen skjuler det seg et dypt alvor: Du er under konstant overvåkning. Gjør du noe galt – som å kritisere regimet, tråkke på et bilde av lederen, eller forsøke å forlate gruppen – kan konsekvensene være alvorlige.
Hva sier Utenriksdepartementet?
Norske myndigheter fraråder ikke eksplisitt reiser til Nord-Korea, men de advarer sterkt mot risikoen knyttet til vilkårlig rettspraksis, mangel på konsulær hjelp og faren for å bli anklaget for spionasje eller undergraving av staten – særlig hvis du tar med deg religiøst materiale, USB-pinner eller forsøker å dele politisk informasjon.
Norge har ingen ambassade i Nord-Korea, og dersom du havner i trøbbel, kan det være svært vanskelig å få hjelp. Sverige representerer norske interesser i Pyongyang, men kun i svært begrenset grad.
Kjente saker og risikoen ved å trå feil
Et av de mest kjente tilfellene er den amerikanske studenten Otto Warmbier, som i 2016 ble arrestert for å ha forsøkt å stjele en propagandaplakat fra hotellet. Han ble dømt til 15 års straffarbeid, og ble senere sendt hjem i koma – og døde kort tid etter. Dette er det mest ekstreme eksempelet, men det viser hvor alvorlig konsekvensene kan være for selv en relativt uskyldig handling.
Flere journalister, turister og misjonærer har opplevd arrestasjon for ting som i andre land ville vært uproblematisk. Det er ikke stedet for å «bryte reglene litt» eller forsøke å snike seg unna for å utforske på egen hånd.
Hvordan reiser man dit – og hvem får lov?
Du kan ikke bare kjøpe en billett til Pyongyang og reise inn. Nord-Korea slipper kun inn turister via organiserte gruppereiser, hovedsakelig gjennom byråer basert i Beijing. Du må reise med godkjente guider, og reisen er nøye kuratert. Du får ikke tilgang til internett, og du må levere passet ditt inn ved ankomst til hotellet.
Sørkoreanere får ikke lov til å besøke landet, og statsborgere fra enkelte andre land kan også bli avvist. Men for nordmenn – så lenge du ikke er journalist, aktivist eller har militær bakgrunn – er det som regel mulig å få visum.
Reisene går ofte via Kina, og du må enten fly fra Beijing med Air Koryo, eller ta tog over grensen fra Dandong. Mange velger tog, da det gir et unikt innblikk i hvordan landsbygda i Nord-Korea ser ut – forutsatt at du holder kameraet i lomma, da fotografering ut av togvinduet er strengt forbudt.
Hva kan du faktisk se og gjøre?
Turistprogrammet i Nord-Korea inkluderer besøk til monumenter, museer, kollektive gårder, fabrikker og skoler – alle nøye utvalgt for å vise frem regimets versjon av virkeligheten. Du kan besøke Juche-tårnet, Mansudae-statuene, og Kumsusan-palasset, der Kim Il-sung og Kim Jong-il ligger balsamert.
I Pyongyang får du se undergrunnsbanen – en av de dypeste i verden – og du kan delta i spektakulære massearrangementer som Mass Games dersom du er der i riktig sesong.
Men du vil ikke få snakke fritt med vanlige nordkoreanere. Du vil ikke få se hvordan folk faktisk lever utenfor regimets iscenesatte fasade. Du vil bare se det du får lov til å se – og det gjelder også fotografier. Du må be om lov før du tar bilder, og det er forbudt å ta bilder av militærpersonell, byggeplasser og folk i vanskelige situasjoner.
Er det verdt det?
For meg personlig var reisen til Nord-Korea en av de mest fascinerende jeg har gjort – men også en av de mest tankevekkende. Du føler deg som en brikke i et system du ikke forstår, og samtidig får du glimt av et folk som lever et liv helt annerledes enn ditt eget. Det er ikke en reise for alle, og jeg vil ikke anbefale det til hvem som helst.
Du må være forberedt, disiplinert og respektfull, selv om du er uenig med systemet. Dette er ikke stedet for å stille kritiske spørsmål, ytre politiske meninger eller forsøke å «se bak kulissene». Det er stedet for observasjon – og refleksjon.
Og viktigst: du må være 100 % komfortabel med å følge reglene uten å stille spørsmål. Hvis du er typen som liker å utfordre systemer, stille spørsmål eller gå dine egne veier – reis et annet sted.
For de eventyrlystne og nysgjerrige, som er klare for å oppleve et av verdens mest lukkede samfunn – på regimets premisser – kan det være en uforglemmelig opplevelse. Men det er ikke en ferie. Det er en reise inn i en annen virkelighet. Og den virkeligheten må du være forberedt på å respektere, enten du liker den eller ikke.
