Grossglockner Hochalpenstrasse er ikke bare en vei – det er en reise gjennom Østerrikes alpine hjerte. Den slynger seg majestetisk gjennom nasjonalparken Hohe Tauern og bringer deg tett på landets høyeste fjell, Grossglockner (3798 moh). Jeg har kjørt denne veien flere ganger, og hver gang føles det som å kjøre rett inn i et postkort – dramatiske fjell, grønne daler, isbreer, og marmoter som titter frem fra veikanten. Hvis du har en forkjærlighet for natur, utsikt og alpeeventyr, er dette en opplevelse du aldri glemmer.
Hva er Grossglockner Hochalpenstrasse?
Dette er en 48 kilometer lang fjellvei som går fra Bruck i Salzburgerland til Heiligenblut i Kärnten, og den tar deg opp til over 2500 meters høyde. Veien åpnet i 1935 og er i dag en av Østerrikes mest populære turistattraksjoner, både for bilister, motorsyklister og syklister. Den er en betalingsvei, men absolutt verdt hver eneste euro. Du betaler i innkjøringsportene enten fra nord (Ferleiten) eller sør (Heiligenblut).
Prisen for å kjøre Grossglockner Hochalpenstrasse er ca. 40 euro (ca. 470 kr) for en personbil, og det er mulig å kjøpe billetter på forhånd online eller ved inngangsporten. Motorsyklister betaler litt mindre, mens det også finnes rabatterte billetter for elbiler og flerdagsbesøk.
Beste tid å besøke
Veien er åpen fra begynnelsen av mai til slutten av oktober, avhengig av snøforholdene. Jeg anbefaler å dra hit i juni eller september – da slipper du det verste av turistmengdene, og været er ofte stabilt. Midt på sommeren kan det bli ganske folksomt, spesielt rundt de mest populære utsiktspunktene.
Du bør starte turen tidlig på dagen, både for å unngå kø og for å få med deg lyset som danser over fjelltoppene om morgenen. Tro meg, det er magisk.
Kjøreturen – høydepunkter underveis
Du kan kjøre Grossglockner Hochalpenstrasse på én dag, men jeg anbefaler å ta deg god tid. Veien har 36 hårnålssvinger og flere stoppesteder som nærmest tigger om at du skal parkere og utforske til fots. Her er noen høydepunkter du bør få med deg:
Edelweiss-Spitze (2571 moh)
Dette er det høyeste punktet du kan kjøre til med bil. Veien opp er smal og svingete, men utsikten fra toppen er fenomenal. På klare dager kan du se over 30 fjelltopper over 3000 meter. Det er også en liten kafé på toppen, hvor du kan nyte en varm Apfelstrudel med krem og føle deg som kongen av alpene.
Kaiser-Franz-Josefs-Höhe
Dette er et av de mest imponerende stoppestedene. Herfra har du panoramautsikt til Grossglockner og Pasterze-breen, Østerrikes største isbre. Det finnes en parkeringsplass, besøkssenter med utstillinger, og flere turstier – blant annet en sti som tar deg ned nærmere breen. Her møtte jeg for første gang en gruppe murmeldyr, som pilte mellom steinene og så ut som små fjellbamser. Barna rundt meg var i ekstase, og jeg må innrømme at jeg selv ble stående ganske lenge og bare observere dem.
Fuscher Törl og Fuscher Lacke
Fuscher Törl er et annet flott utsiktspunkt, og rett ved ligger Fuscher Lacke, en liten innsjø med speilblankt vann. Her finner du også et gammelt veiarbeider-museum som gir et lite innblikk i hvordan denne imponerende veien ble bygget i 1930-årene – med dynamitt, håndkraft og mot.
Gutt mat og overnatting
Langs ruten finnes flere alpehytter og spisesteder som serverer tradisjonell østerriksk mat. Jeg pleier å stoppe på Gasthof Fuscherlacke, hvor de serverer ekte husmannskost – prøv gjerne Käsespätzle eller en solid Bauernpfanne. Hvis du ønsker å overnatte, er det gode muligheter både i Bruck, Fusch eller Heiligenblut. En natt på en koselig fjellhytte med utsikt over dalen gjør opplevelsen komplett.
For deg som elsker å gå – fotturer og naturopplevelser
Hvis du, som meg, liker å snøre på deg fjellstøvlene og utforske på egne bein, finnes det flere turmuligheter langs Grossglockner-veien. Rundt Kaiser-Franz-Josefs-Höhe går det merkede turstier til ulike utsiktspunkter og nærmere Pasterze-breen. En av mine favoritter er turen til Swarovski-beholderne, hvor du kan se gjennom store kikkerter med fantastisk forstørrelse – som lar deg se detaljer på selve breen eller dyreliv langt borte.
I tillegg kan du møte på steinbukker, ørner og murmeldyr, og det er godt med informasjonsskilt underveis som gjør turen lærerik. Nasjonalparken har også guider og ranger-programmer om sommeren, som er spesielt spennende for barnefamilier.
På to hjul – en drøm for motorsyklister og syklister
For motorsyklister er dette en av de ultimate rutene i Europa. Svingene, høydeforskjellene og utsikten gjør dette til en uforglemmelig kjøretur. Mange motorsyklister kjører hit spesielt for å teste ferdigheter og nyte friheten på to hjul. Jeg har selv gjort turen på motorsykkel én gang, og det er kanskje det nærmeste jeg har kommet ekte fjellekstase på to hjul.
For de virkelig spreke finnes det også egne utfordringer for landeveissyklister. Tour de Grossglockner er et kjent ritt, men du kan også sykle ruten individuelt. Bare vær klar over at det er bratte stigninger – du bør være i god form og ha godt utstyr.
Praktisk info
- Åpningstider: Veien er vanligvis åpen fra mai til oktober, kl. 6:00–20:00. Etter kl. 20:00 stenges bommene. I dårlig vær kan deler av veien være stengt.
- Betaling: Billetter kjøpes ved bomstasjonen eller på nett. Det er egne billetter for motorsykkel, bil med tilhenger, bobiler osv.
- Kjøreforhold: Veien er asfaltert og godt vedlikeholdt, men vær obs på tett tåke, sterk vind og snø selv midt på sommeren.
- Kjøreretning: Du kan kjøre både nord–sør og sør–nord. Min favoritt er nordfra, da bygges dramatikken i landskapet naturlig opp.
- Drivstoff: Sørg for at tanken er full – det finnes ingen bensinstasjoner langs selve høyfjellsveien.
- Toaletter og pauseplasser: Det er flere rasteplasser med gode fasiliteter, samt informasjonstavler om geologi og dyreliv.
Et lite tips fra en som har vært der mange ganger
Ikke hast gjennom ruten. Ja, du kan kjøre den på 1,5 time – men du går glipp av hele poenget. Ta med deg en termos med kaffe, stopp ved utsiktspunktene, gå en liten tur, se etter murmeldyr, og sett deg på en benk og bare… vær der. Det er det som gjør Grossglockner Hochalpenstrasse til noe mer enn bare en fjellvei. Det er en reise inn i naturens storhet, og et lite stykke Østerriksk stolthet.
Om du planlegger en roadtrip gjennom Alpene, må denne veien stå på reiseplanen. Og hvem vet – kanskje vi møtes ved en alpehytte, med hver vår strudel og fjellsol i ansiktet.
