Når man tenker på Østerrike, er det gjerne bilder av grønne alpedaler, snødekte fjelltopper og sjarmerende landsbyer som dukker opp. Østerrike er et trygt og fredelig land å reise i, men som i alle land med rikelig natur og villmark, finnes det også noen dyr man bør være oppmerksom på. Nå snakker vi ikke om savanner med løver eller jungler med anakondaer – men noen få arter som kan utgjøre en viss risiko, særlig for deg som liker å ferdes til fots i naturen.
Jeg har selv reist gjennom store deler av Østerrike, fra vinmarkene i Steiermark til de bratte fjellene i Tirol. Noen ganger har jeg møtt disse dyrene ansikt til ansikt – og heldigvis gått uskadet videre. Her er en oversikt over de mest relevante farlige dyrene du bør kjenne til, og noen råd for hvordan du kan holde deg trygg.
Giftslanger – huggormen (Kreuzotter)
Den mest kjente og potensielt farlige slangen i Østerrike er huggormen, eller Kreuzotter som den heter på tysk. Dette er samme art som vi har i Norge, Vipera berus. Den finnes i hele Østerrike, men trives særlig godt i fjellområder, skogkanter og åpne enger med mye sol. Jeg så den for første gang da jeg gikk i fjellene utenfor Innsbruck. Den lå sammenrullet i solsteiken på en fjellsti, og jeg oppdaget den heldigvis før jeg tråkket på den.
Huggormen er sky og vil som regel stikke av hvis den merker vibrasjoner fra mennesker. Men hvis du kommer for nær, og spesielt hvis du tråkker på den, kan den bite. Bittene er sjelden dødelige, men de kan gi sterke smerter, hevelse og i sjeldne tilfeller allergiske reaksjoner. Hvis du blir bitt, er det viktig å holde seg rolig og oppsøke lege umiddelbart.
Tips: Bruk solide sko og lange bukser når du går i naturen. Se hvor du setter føttene, spesielt i varme solrike partier med høy vegetasjon.
Flått og TBE-virus
Et mer usynlig, men langt vanligere problem i Østerrike er flått (Zecken). Disse små krypene er utbredt over store deler av landet, og særlig i lavlandet og skogsområder under 1000 meter. Det farlige er ikke flåtten i seg selv, men sykdommene den kan overføre – først og fremst borreliose og TBE (Tick-Borne Encephalitis), en alvorlig hjernebetennelse.
TBE er faktisk så utbredt i Østerrike at myndighetene anbefaler vaksinasjon for både fastboende og besøkende som skal tilbringe tid i naturen. Jeg ble selv vaksinert da jeg skulle tilbringe flere uker i Salzkammergut og planla lange turer i skog og mark. Det føltes som en enkel forsikring å ta.
Tips: Bruk mygg- og flåttmiddel, ha på lyse klær med lange ermer og bukser, og sjekk kroppen for flått hver kveld etter tur.
Alpebjørnens fetter – brunbjørn i Østerrike
Brunbjørn finnes fortsatt i noen av Østerrikes mest avsidesliggende fjellområder, særlig nær grensa mot Slovenia og Italia. Bestanden er liten og svært sky, så sjansen for å møte en bjørn er ekstremt liten. Jeg har aldri sett en selv, men har snakket med en lokal guide i Kärnten som fortalte at han én gang i året ser spor etter bjørn i fjellene.
Hvis du skulle være så uheldig (eller heldig?) å se en bjørn, er det viktig å ikke løpe eller skrike. Hold deg rolig, trekk deg langsomt tilbake, og unngå å komme mellom en binne og ungen hennes. De fleste bjørnemøter i Østerrike skjer når bjørnen føler seg overrasket eller truet.
Tips: Lag litt lyd når du går i øde skogsområder – syng, snakk eller ha bjelle på sekken. Da holder bjørnen seg unna.
Ulv og gaupe – mystiske nattevandrere
Ulv har gjort sitt comeback i Østerrike de siste årene, etter å ha vært fraværende i nesten et århundre. De kommer hovedsakelig fra Polen og Slovakia og etablerer seg gradvis i østlige og sørlige deler av landet. Gaupe finnes også i noen av de større skogområdene.
Disse rovdyrene er ekstremt sky og utgjør nærmest ingen fare for mennesker. Du har større sjanse for å vinne i lotto enn å bli angrepet av en ulv i Østerrike. Jeg har gått mange turer i områder med kjent ulvebestand, og det mest dramatiske jeg har sett, er avtrykk i snøen – og en gang en elg som ble veldig stresset.
Tips: Hvis du ferdes i områder med ulv, hold hunden i bånd og vis respekt for naturen.
Giftsoppen som kamuflerer seg
Selv om det ikke er et dyr, må jeg nesten nevne dette: Den grønne fluesoppen (Amanita phalloides) er utbredt i Østerrike, særlig i løvskogsområder. Den ser fristende og uskyldig ut, men er livsfarlig. Jeg møtte en soppentusiast på en tur i Wachau-dalen som sa: «Hvis du er i det minste i tvil – la den stå!» Det er klokt råd.
Ørner, slanger og steinbukk – det spektakulære dyrelivet i Alpene
Selv om noen dyr kan være farlige, er det verdt å huske at de fleste skapninger du møter i Østerrikes natur er ufarlige – og ofte fantastiske å få øye på. Jeg har sett mektige kongeørner sirkle over fjelltoppene i Hohe Tauern, og en gang kom jeg nær en flokk steinbukker som sto majestetisk på en fjellhylle med utsikt over Grossglockner.
Det å møte dyrelivet i Østerrike er en del av sjarmen ved å ferdes i fjellet. De farlige dyrene er få, og risikoen for angrep er minimal så lenge du tar noen enkle forholdsregler.
Min anbefaling? Ikke la frykt styre turplanene dine – men vær informert og forberedt.
Så neste gang du pakker sekken for en vandring i de østerrikske alpene, ta med deg nysgjerrigheten, respekt for naturen og kanskje et flåttmiddel – og nyt alt dette vakre landet har å by på.
