Mongolia er et av de mest fascinerende reisemålene jeg har besøkt. Det uendelige landskapet med stepper, ørkener og majestetiske fjellkjeder gjør noe med sjelen. Her lever nomadene fortsatt slik de har gjort i århundrer, og man føler seg liten under den enorme himmelen de kaller Eternal Blue Sky. Men midt i denne vakre villmarken lever også noen av de mest fascinerende – og farligste – dyrene jeg har møtt på mine reiser.
Det var under en tur gjennom Gobiørkenen at jeg for alvor fikk respekt for hvilke skapninger som faktisk finnes her. Guiden vår, en eldre mann med et værbitt ansikt og rolig stemme, fortalte historier om dyr jeg knapt hadde hørt om. Noen av dem var skremmende nok til at jeg holdt meg godt unna busker og steiner resten av turen.
Mongolsk dødsmask – Gobiørkenens mytiske fare
En av de mest berømte – eller beryktede – skapningene i Mongolia er Mongolian Death Worm, eller olgoi-khorkhoi som lokalbefolkningen kaller den. Legenden forteller om en rød, slangelignende skapning som lever dypt inne i Gobiørkenen. Den sies å være opp mot én meter lang, med en tykk kropp som kan sprute syre eller gi elektriske støt.
Jeg skal innrømme at jeg tok dette for å være en av de mange nomadiske mytene, men vår guide sverget på at han kjente folk som hadde sett den med egne øyne. «Ikke gå alene i sanddynene,» advarte han oss. Selv om det aldri har blitt dokumentert vitenskapelig, er frykten for dette dyret ekte i Mongolia, og mytene lever i beste velgående.
Ulven – fryktet jeger på steppene
De mongolske steppene er ulvenes rike. Gråulven trives i dette enorme landskapet hvor den jakter på gaseller, hjortedyr og husdyr. Jeg husker spesielt én natt vi tilbrakte i en ger sammen med en nomadefamilie. Ute var det bitende kaldt, og nattemørket lå som et lokk over steppen. Plutselig hørte vi de uhyggelige ulvehylene langt borte – en lyd som satte seg rett i ryggmargen.
Nomadene har stor respekt for ulven, og med god grunn. En enslig ulv angriper sjelden mennesker, men i flokk kan de være både listige og nådeløse. I de kaldeste vintermånedene, når byttet er vanskelig å finne, kan sultne flokker våge seg nærmere bosetningene. For bøndene er det en kamp å beskytte buskapen, og det er fortsatt vanlig at gjetere bærer våpen mot ulv.
Steppenes konge – snøleoparden
Det mest majestetiske, men også potensielt farligste rovdyret i Mongolia er snøleoparden. Dette sky rovdyret holder til i de bratte fjellområdene i Altai og Khangai. Å få øye på en snøleopard i det fri regnes som en av de mest eksklusive naturopplevelsene man kan ha – og jeg hadde ikke det hellet på min tur.
Snøleoparden jakter hovedsakelig på ville geiter og sauer, men det hender den tar husdyr, noe som fører til konflikter med lokalbefolkningen. Mennesker er sjelden bytte, men som med alle store rovdyr skal man aldri undervurdere styrken deres. En voksen snøleopard kan veie opp mot 55 kilo og er i stand til å ta ned dyr som er langt større enn seg selv.
Mongolsk pitviper – en liten, men giftig fare
Selv om Mongolia ikke er kjent for å ha mange giftige dyr, finnes det en slange du virkelig skal se opp for: Mongolsk pitviper (Gloydius halys). Denne lille slangen skjuler seg godt i steinete terreng og kan være vanskelig å få øye på før det er for sent.
Slangen er ikke aggressiv, men kommer du for nær, kan den bite. Giften er ikke nødvendigvis dødelig for et friskt voksent menneske, men et bitt vil gi sterke smerter, hevelser og potensielt alvorlige komplikasjoner om man ikke får behandling raskt. Det er sjelden å se denne slangen, men jeg husker godt hvordan jeg sjekket hvert eneste steinras i fjellene – bare for sikkerhets skyld.
Ville kameler og temperamentsfulle hester
Et dyr man kanskje ikke forbinder med fare er kamelen. Men de ville baktriske kamelene i Gobiørkenen kan være alt annet enn koselige. Disse dyrene lever i et av verdens mest ugjestmilde områder og har utviklet seg til å tåle ekstrem tørke og kulde. Møter du en vill kamel på nært hold, gjelder det å vise respekt – de er store, sterke og kan være uforutsigbare.
Det samme gjelder de mongolske hestene. Jeg fikk erfare det på kroppen da jeg red ut på steppen sammen med en lokal rytter. Hestene er mindre enn de europeiske rasene, men de er harde i lynnet. Min hest kastet meg nesten av flere ganger, og jeg skjønte fort at det ikke var snakk om noen kosetur. Mongolske hester er avlet for utholdenhet og styrke, og de kan være farlige for uerfarne ryttere.
Ørnen – rovfugl med dødbringende presisjon
I de vestlige delene av Mongolia praktiserer kazakh-folket fortsatt den urgamle tradisjonen ørnejakt. De temmer og trener opp kongeørner til å jakte rev og mindre byttedyr. Jeg fikk overvære en slik jakt, og det var en mektig opplevelse å se den enorme fuglen stupe ned i en imponerende fart.
Kongeørnen er et rovdyr med sylskarpe klør og nebb som kan påføre store skader. Selv om den sjelden utgjør noen fare for mennesker, skal man aldri glemme at dette er et vilt dyr som jakter for å drepe. Under en av demonstrasjonene så jeg hvordan ørnen uten å nøle kastet seg over en rev og drepte den på sekunder. Det var både vakkert og brutalt på samme tid.
Respekt for naturen – en viktig leveregel i Mongolia
Det som slo meg mest med alle disse dyrene, er hvor tett de lever på menneskene i Mongolia. Her er det ingen gjerder, ingen grenser – bare villmark. Nomadene har lært seg å leve side om side med både ulv, snøleopard og giftige slanger. Det handler om respekt, kunnskap og å forstå naturens spilleregler.
Skal du reise til Mongolia, er det sjelden noen direkte fare så lenge du har med deg en erfaren guide og bruker sunn fornuft. Men dyrelivet er en viktig del av opplevelsen, og det å vite hvilke skapninger som finnes der ute gir reisen en ekstra dimensjon. Jeg reiser alltid med en blanding av ærefrykt og eventyrlyst i slike landskap – og det er akkurat derfor jeg elsker Mongolia.
