Å stå midt ute på Omalos-platået på Kreta er som å tre inn i en annen verden. Fjellene ruver majestetisk rundt deg, og det åpne, nesten uendelige platået gir en følelse av ro som er vanskelig å finne andre steder. Jeg har besøkt Omalos flere ganger, både tidlig om våren når snøen fortsatt ligger flekkvis i fjellsidene, og sent på høsten når få andre turister er å se. Hver gang har det vært en opplevelse som har satt dype spor.
Hvordan komme seg til Omalos
Omalos ligger i Lefka Ori, de hvite fjellene på Vest-Kreta, og er utgangspunktet for den berømte Samariaravinen. Fra Chania tar det cirka én time med bil for å komme opp til platået, gjennom en vakker, svingete vei som stiger jevnt fra kysten. Flere ganger har jeg måttet stoppe langs veien for å ta bilder av små fjellandsbyer som klamrer seg til åssidene, eller av geiter som har bestemt seg for å bruke veien som hvileplass.
Du kan også ta buss fra Chania busstasjon i høysesongen. Bussene er tilpasset åpningstidene for Samariaravinen, men ønsker du å utforske platået uten å gå ned i ravinen, kan det være lurt å leie egen bil. Jeg har alltid foretrukket å ha bil her oppe, slik at jeg kan bevege meg fritt mellom små landsbyer og bortgjemte stier.
Omalos-platået og naturen rundt
Platået ligger på rundt 1 080 meters høyde, og klimaet her er merkbart kjøligere enn nede ved kysten, særlig om morgenen og kvelden. På våren blomstrer villblomster overalt, og det er et skue jeg aldri blir lei av. Luften føles klarere, og fargene skarpere.
Omalos er omgitt av imponerende topper som Gingilos (2080 meter) og Volakias, begge populære blant fjellvandrere. En av mine mest minneverdige opplevelser var å bestige Gingilos tidlig en morgen. Stien starter ved Xyloskalo, like ved inngangen til Samariaravinen, og slynger seg oppover bratte klipper. Utsikten fra toppen var svimlende vakker, med Lefka Ori som bølgende rygger av stein så langt øyet kunne se.
Husk gode fjellsko, solkrem og rikelig med vann om du skal ut på slike turer. Det er lett å undervurdere solen i høyden, og stiene kan være teknisk krevende enkelte steder.
Samariaravinen
Ingen guide til Omalos er komplett uten å nevne Samariaravinen. Dette er en av Europas lengste raviner, og det er fra Omalos du starter den cirka 16 kilometer lange turen ned til Agia Roumeli ved kysten. Jeg har gått denne turen flere ganger, og den er virkelig noe for seg selv. Start tidlig for å unngå de verste folkemengdene, og sørg for å ta mange små pauser for å nyte omgivelsene.
Inngangsprisen til nasjonalparken er rundt 5 euro (ca. 55 kroner). På varme dager kan temperaturen inne i ravinen bli intens, så det er avgjørende å ha nok vann og en lett sekk. Personlig liker jeg å pakke med noen nøtter, tørket frukt og en lett vindjakke, siden været kan skifte fort i fjellområdene.
Hvor kan du bo?
Selv om de fleste reiser til Omalos bare for en dagstur, finnes det faktisk noen små, hyggelige overnattingssteder på platået. Jeg har bodd på «Neos Omalos Hotel» ved flere anledninger, og det er en perfekt base om du ønsker å starte tidlig på en av fotturene, eller bare oppleve stillheten på platået en stjerneklar natt.
Prisene ligger på omtrent 40–70 euro per natt (rundt 450–800 kroner), og inkluderer som regel en solid gresk frokost med lokal honning, hjemmelaget yoghurt og nybakt brød. Det er lite som slår å våkne opp her og se morgensolen bre seg over fjellene.
Mat og drikke
På Omalos finner du noen få små tavernaer som serverer tradisjonelle retter fra Kreta. Her snakker vi ekte, rustikk mat: lammekjøtt som har småkokt i flere timer, frisk safransuppe, ost fra lokale geiter og salater med grønnsaker som smaker av sol. Jeg husker spesielt en middag på en liten taverna der eieren, en eldre herremann med værbitt ansikt, serverte oss «stamnagathi» – en type vill salat fra fjellet, servert med sitron og olivenolje. Enkelt, men uforglemmelig.
Prisnivået er svært hyggelig, med de fleste hovedretter til rundt 8–15 euro (ca. 90–170 kroner).
Beste tid å besøke
Våren (april–mai) og høsten (september–oktober) er de beste tidene å besøke Omalos. Sommeren kan bli varm, selv oppe på platået, og da er også Samariaravinen på sitt mest travle. Om våren er fjellene kledd i snø på toppene mens blomsterenger dekker platået, og det føles som en eksplosjon av liv. Høsten bringer en annen type skjønnhet, med gyldne toner i vegetasjonen og friskere luft.
Jeg besøkte Omalos en gang i slutten av oktober, og da var det nesten ingen andre turister igjen. Å gå en kort tur langs de små stiene som snirkler seg over platået uten å møte en sjel, mens skyene danset lavt over fjelltoppene, var en opplevelse jeg aldri glemmer.
Praktiske tips
Det er viktig å være klar over at mobildekningen på Omalos er dårlig i mange områder, spesielt om du beveger deg bort fra hovedveiene. Last gjerne ned kart på forhånd, og informer noen om planene dine dersom du legger ut på lange fotturer.
Været kan skifte raskt i fjellene, så pakk alltid med en lett regnjakke selv om dagen starter med blå himmel.
Om vinteren kan det faktisk komme snø på Omalos, og platået er da nesten helt forlatt. Noen eventyrlystne kommer hit for å gå på truger eller til og med prøve seg på en fjellskitur, men for de fleste turister er det best å holde seg til vår, sommer og høst.
Omalos-platået er et sted som virkelig treffer hjertet for oss som elsker natur og stillhet. Det er et sted der du kan kjenne vinden fra fjellene, høre lyden av egne skritt på grusstiene, og oppleve en side av Kreta som mange turister aldri får se. Jeg håper du tar turen dit en dag – og at du, som meg, lar deg bergta av dette magiske hjørnet av øya.
