Sevilla er på mange måter selve sjelen i Andalucia, og ingenting uttrykker denne sjelen sterkere enn flamenco. For meg finnes det ikke noe mer ekte og rått enn å oppleve en flamencoforestilling i Triana, bydelen som i generasjoner har vært kjent som vuggen for både flamencoens største stjerner og den tradisjonelle sigøynerkulturen.
Jeg husker første gangen jeg krysset den gamle Puente de Isabel II, bedre kjent som Triana-broen, en varm kveld da sola kastet et gyllent skjær over elven Guadalquivir. Jeg ante lite om hva som ventet meg, men det ble starten på en av de mest intense og minneverdige kveldene jeg har opplevd i Spania.
Triana – flamencoens fødested
Triana er mer enn bare en bydel. Det er et nabolag med sjel, en blanding av smale brosteinsgater, hvitkalkede hus og fargerike keramikkfasader. Her kjenner du lukten av grill, appelsinblomster og sjøbris fra elven. Det er nettopp i disse gatene flamencoen har vokst frem, båret av generasjoner av kunstnere, dansere og musikere.
Triana har alltid vært et arbeiderstrøk, preget av pottemakere, sjøfolk og sigøynere, og det er kanskje derfor flamencoen her kjennes ekstra ekte. Den er født av livets harde realiteter, men også av glede, samhold og stolthet.
En kveld på tablao – flamenco slik det skal oppleves
Det finnes mange steder å oppleve flamenco i Sevilla, men skal du virkelig kjenne det i magen, er det Triana du må dra til. Jeg pleier å anbefale Tablao El Palacio Andaluz eller CasaLa Teatro – et lite, intimt teater midt inne på det gamle markedet i Triana. Her sitter du tett på utøverne, og følelsen av å være en del av noe ekte og levende er helt spesiell.
Forestillingen starter ofte lavmælt, med gitaristen som stemmer strengene sine og sangeren som lar de første tonene slippe ut. Så bygger det seg opp – rytmen øker, palmas (klapping) smeller mot veggene, og plutselig eksploderer det når danseren kaster seg ut på gulvet. Den kvelden jeg satt der, var det en kvinnelig danser som tok fullstendig kontroll over rommet. Hun danset som om hele livet hennes sto på spill – kraftfull, stolt og med en intensitet jeg aldri kommer til å glemme.
Det som slo meg, var hvor rått og ærlig det hele var. Dette er ikke polert turistflamenco. Dette er flamenco så nært røttene som du kommer – cante jondo, den dype sangen, der smerten, kjærligheten og stoltheten renner gjennom hver tone.
Hva koster det – og hva kan du forvente?
Prisen for en flamencokveld i Triana varierer etter hvor du går, men de fleste kveldene ligger på 20-35 euro (230-400 kroner) per person. De dyreste inkluderer ofte et glass vin eller en tapasrett, men personlig synes jeg det er verdt hver krone uansett.
Forestillingen varer som regel mellom 60 og 90 minutter, og du rekker å kjenne på hele spekteret av følelser i løpet av den tiden. Noen steder lar deg også bli igjen etterpå, slå av en prat med utøverne eller bare bli sittende og nyte atmosfæren. Det anbefaler jeg på det varmeste – det er i de øyeblikkene Sevilla virkelig kryper under huden din.
Et lite tips – spis i Triana før forestillingen
Når du først er i Triana, bør du gjøre kvelden komplett med et måltid på en av de mange små barene langs Calle Betis, den vakre gaten som slynger seg langs elven. Her finner du tradisjonelle tapasbarer med spesialiteter som solomillo al whisky eller espinacas con garbanzos – spinat med kikerter, en klassiker fra Sevilla. En middag her koster som regel mellom 10 og 20 euro (115-230 kroner) per person, og det er få steder som slår denne utsikten over elven og gamlebyen.
Flamencoen sitter igjen i kroppen
Jeg har sett flamenco flere steder i Spania – i Madrid, Granada, Jerez – men ingenting slår følelsen av å oppleve den i Triana. Det er som om luften der bærer på minnene av tusen netter med sang, dans og gitarspill. Når du går ut i natten etterpå, med elven glitrende ved siden av deg, sitter fortsatt rytmen i kroppen.
For meg er flamenco i Triana selve essensen av Sevilla – lidenskap, stolthet og en råskap som er til å ta og føle på. Og jeg lover deg, det er en opplevelse du kommer til å huske lenge etter at du har forlatt byen.
