Langt fra de moderne skyskraperne i Doha og den hypermoderne infrastrukturen langs kysten, ligger det en nesten glemt perle i den qatarske ørkenen: Al Zubara Fort. Jeg besøkte fortet en støvete ettermiddag, på en dag hvor sola sto brennende høyt på himmelen og landskapet lå tørt og stille rundt meg. Det var nesten ikke en sjel å se, og jeg følte at jeg trådte rett inn i en annen tid.
Al Zubara Fort er ikke bare en historisk bygning – det er en portal til fortiden. Det gir et unikt innblikk i Qatars forhistorie før oljen, før glassfasader og fotballstadioner, til en tid da handel, perlefiske og stammekultur dominerte livene til folk på den arabiske halvøy.
Hvis du ønsker å forstå Qatar på et dypere plan enn det Doha alene kan tilby, er en tur til Al Zubara Fort en reise du bør ta.
Hva er Al Zubara Fort?
Al Zubara Fort ble bygget i 1938 av Sheikh Abdullah bin Jassim Al Thani, opprinnelig som en militærbase og politistasjon. Men fortets betydning strekker seg langt utover det. Det ligger like ved restene av den gamle handelsbyen Al Zubarah, som på 1700- og 1800-tallet var et viktig knutepunkt for handel og perlefiske i Persiabukta.
I 2013 ble Al Zubarah oppført på UNESCOs verdensarvliste – som Qatars første (og hittil eneste) verdensarvsted. Det gir en unik mulighet til å se hvordan byene i regionen så ut før oljerikdommen forandret alt.
Hvordan komme seg dit?
Fortet ligger omtrent 105 kilometer nordvest for Doha, og kjøreturen tar rundt 1,5 time hver vei. Jeg anbefaler å leie bil med aircondition – veien er god og enkel å følge, men området er tynt befolket, og det er ikke mange bensinstasjoner eller butikker underveis.
Alternativt kan du bestille en guidet tur fra Doha. Noen operatører kombinerer fortet med ørkenturer, besøk til kamelfarmer eller kulturelle stopp underveis. Prisene ligger vanligvis mellom 300 og 500 riyal (ca. 900–1500 kroner) per person, avhengig av pakken.
Når bør du dra?
Den beste tiden å besøke Al Zubara Fort er mellom november og mars, når temperaturen er levelig og det er mulig å gå rundt ute uten å smelte. Jeg var der i februar, og selv da kjente jeg ørkensola bite. Ta med vann, solhatt og gode sko – området rundt fortet er ikke stort, men solen er intens og det er lite skygge.
Fortet er åpent daglig fra rundt kl. 8 til 16. Inngang er gratis, og det er ofte lite folk – det gir deg muligheten til å utforske i ditt eget tempo, helt uforstyrret.
Opplevelsen på fortet
Selve fortet er kvadratisk og solid, bygget i typisk arabisk stil med høye murvegger og fire runde tårn i hvert hjørne. Veggene er laget av kalkstein og koraller, og bygget gir et robust, nesten poetisk uttrykk mot ørkenens varme farger.
Inne i fortet er det små utstillinger med gjenstander fra Al Zubarahs storhetstid: keramikk, perleverktøy, handelsgjenstander og bilder fra arkeologiske utgravninger. Du får også innblikk i hvordan fortet fungerte som forsvarsverk og bolig.
Men det jeg likte aller best, var å gå opp på murene og se utover det karrige, flate landskapet. Stillheten er nesten total – bare vinden som rusler over sanden. Det gir en egen ro. Jeg kunne se konturene av gamle bygninger i horisonten, og visste at jeg sto på en del av Midtøstens glemte handelsrute.
Den gamle byen Al Zubarah
Rett ved fortet ligger ruinene etter den gamle byen Al Zubarah. Disse er delvis utgravd, og det er mulig å gå gjennom området på merkede stier. Her var det en gang en blomstrende by med over 600 bygninger – bolighus, markeder, moskeer og havneanlegg.
Ettersom det er et arkeologisk område, er store deler beskyttet bak gjerder, men du kan se og lese om historien på informasjonsskilt rundt i landskapet. Det gir en forståelse for hvor viktig denne byen var i sin tid – før den ble forlatt på 1800-tallet etter stridigheter og angrep.
Jeg ble stående og se på fundamentene til gamle bygninger og prøve å forestille meg hvordan livet hadde vært her. Det var ganske gripende å tenke på at dette en gang var en av de viktigste havnebyene i regionen, og nå nesten glemt av tiden.
Et stille, men sterkt møte med Qatar
Det som gjør Al Zubara Fort så spesielt, er kontrasten. Doha er energi, lys og luksus – Al Zubara er støv, stillhet og historie. Begge er ekte uttrykk for Qatar, og du trenger å se begge for å forstå landet.
Det er ikke en «actionfylt» utflukt, og det finnes ikke suvenirbutikker eller fancy kaféer her. Men for deg som har en interesse for historie, arkitektur, og en kjærlighet for steder med sjel, vil Al Zubara Fort være et høydepunkt.
Jeg satt på en stein i skyggen av en av tårnene og skrev notater i reisedagboken min. En geit passerte langs yttermuren. Et barneskrik fra en familie et stykke unna. Ellers – bare stillhet. Jeg tror det er en av de få reisemålene i Qatar hvor du virkelig kan være alene med historien. Og det føltes som et privilegium.
Hvis du noen gang er i Doha, sett av en dag og dra nordover. Du vil ikke bare oppleve et fort – du vil oppleve begynnelsen på det moderne Qatar. Og kanskje, hvis du lytter nøye, hører du ekkoet fra en svunnen tid i vinden som blåser gjennom Al Zubara.
