Langt ute i den vestlige ørkenen i Egypt, nesten som en drøm som har overlevd tidens sandstormer, ligger Farafra-oasen. Dette er ikke et sted du tilfeldigvis snubler over. Hit må du ville reise, du må være nysgjerrig, eventyrlysten – og kanskje litt romantisk anlagt. For Farafra er ikke en travel turistmagnet. Det er en oase i ordets vakreste forstand: grønn, stille og nesten utenfor tid og rom.
Jeg besøkte Farafra første gang en varm aprildag for noen år siden. Etter dager med støvete transport fra Bahariya og et stopp i Dakhla, kom vi endelig frem til denne lille oasen som virket nesten uvirkelig mot den endeløse horisonten av sand og stein. Og selv om det har gått noen år, har minnene ikke falmet – tvert imot. Dette er et sted jeg stadig vender tilbake til i tankene.
Hvor ligger Farafra, og hvordan kommer du dit?
Farafra ligger omtrent midt i den vestlige ørkenen i Egypt, cirka 630 km sørvest for Kairo og rundt 180 km nord for Dakhla-oasen. Veien hit går gjennom enorme landskap med lite bebyggelse, og selve reisen er en del av opplevelsen.
Den mest brukte ruten er fra Bahariya-oasen, som er enklere tilgjengelig med buss eller bil fra Kairo. Derfra kan man enten leie bil med sjåfør, bli med på en organisert tur, eller – for de ekstra eventyrlystne – kjøre selv gjennom ørkenlandskapet. Men vær advart: det er lange avstander uten bensinstasjoner, og veien kan være uforutsigbar. En pålitelig firehjulstrekker er helt nødvendig.
Tips: Hvis du reiser i sommersesongen, sørg for å ha med godt med vann, hodeplagg og solkrem. Temperaturen kan lett snike seg over 45 grader i skyggen.
Hva gjør Farafra så spesiell?
Farafra er den minst befolkede av de fem store oasene i den vestlige ørkenen, med bare noen få tusen innbyggere, de fleste av dem lokale beduiner. Dette er en del av sjarmen. Her føles det som om du er langt unna alt – og det er du også. Stillheten i Farafra er nesten fysisk. Du kan høre vinden stryke over sanden, lyden av en dromedar i det fjerne, og kanskje latteren til noen barn som leker ved en vannkanal.
Men det som virkelig får hjertet til å banke litt raskere, er nærheten til Den hvite ørkenen (White Desert, eller Sahara el Beyda på arabisk).
Den hvite ørkenen – et naturlig kunstgalleri
Bare en kort kjøretur sør for Farafra åpner det seg et landskap som ser ut som det er hentet rett fra et surrealistisk maleri. Den hvite ørkenen er et naturfenomen som rett og slett må oppleves. Her står kalksteinsformasjoner som er slipt av vinden i tusener av år – noen ser ut som gigantiske sopp, andre som fugler, isfjell eller mennesker.
Jeg tilbrakte en natt i Den hvite ørkenen under åpen himmel. Teltet var overflødig – det var stjernene vi kom for. En enkel middag rundt bålet, beduin-te servert med sand under føttene, og natten som senker seg i stillhet. Det var som å være alene i verdensrommet. Hvis du skal gjøre én ting i livet som virkelig gir deg følelsen av å være en del av noe større, så la det være dette.
Praktisk info: Du trenger tillatelse for å campe i området, og det er best å reise med en lokal guide eller et erfarent turselskap fra Farafra eller Bahariya som kjenner området. Prisene varierer, men en overnattingstur med alt inkludert kan koste rundt 1500–2500 EGP (rundt 650–1100 NOK).
Birketer og varme kilder
Farafra har også sine egne varme kilder, og det er lite som slår følelsen av å synke ned i en naturlig varm kilde etter en dag med støv og sol. Den mest kjente er Bir Sitta, som er åpen for besøkende og brukes både av lokale og turister. Vannet holder omtrent 38 grader, og det sies at det har terapeutiske egenskaper. Kanskje er det placebo, kanskje ikke – men jeg følte meg alltid lettere til sinns etterpå.
En annen fin plass er Bir Sab’a, som ligger litt mer avsides til, men som gir en mer autentisk opplevelse, ofte helt uten andre turister.
Kunst og kultur i oasen
Til tross for sin beskjedne størrelse, har Farafra en liten overraskelse for den kulturelt interesserte. Lokale kunstnere som Badr Abdel Moghny har satt sitt preg på oasen med skulpturer, kunstinstallasjoner og et lite galleri kjent som Badr’s Museum. Her finner du keramikk, malerier og skulpturer inspirert av ørkenen og det tradisjonelle beduinlivet. Badr selv – hvis du er heldig og han er der – tar gjerne en prat med besøkende. Jeg fikk en kopp myntete og en lang samtale om hvordan kunsten hans er en bro mellom naturen og ånden.
Hvor kan du bo?
Overnattingsmulighetene i Farafra er enkle, men sjarmerende. Du finner ingen femstjerners hoteller her, men flere små pensjonater og eco-lodger drevet av lokale familier. Et populært valg er Badawiya Hotel, som ligger like ved landsbyen og tilbyr enkle, rene rom og hjemmelaget mat. Prisen ligger ofte rundt 300–500 EGP per natt (rundt 130–220 NOK).
Et annet alternativ er El Qasr Lodge, et rustikt, men komfortabelt sted bygget i tradisjonell stil, som også tilbyr turer ut i ørkenen.
Tips: Bestill overnatting på forhånd, spesielt hvis du reiser i høysesongen mellom oktober og mars. Tilgjengeligheten er begrenset, og mange steder opererer med lav kapasitet.
Mat og drikke
Farafra er ikke stedet for gourmetopplevelser, men du får enkel og god egyptisk mat. Forvent mye linser, ris, brød og grønnsaker – og kanskje en lammegryte hvis du er heldig. Noen av overnattingsstedene tilbyr også middag, og det anbefales, siden det ikke finnes mange restauranter i landsbyen.
Drikkevann bør kjøpes på flaske. De fleste steder har tilgang på dette, men det er lurt å ha med ekstra i bilen hvis du er ute på tur.
Når bør du reise?
Den beste tiden å besøke Farafra er mellom oktober og mars, når dagene er varme og nettene kjølige. Sommermånedene kan være ekstremt varme, ofte opp mot 50 grader midt på dagen, og er lite egnet for reise i ørkenen.
Et siste råd
Farafra er ikke et sted man haster gjennom. Det er et sted du reiser til for å koble av, for å se stjerner du ikke visste fantes, og for å føle vinden i ansiktet mens du står midt i stillheten. Det er ikke luksus, men det er ekte.
Ta med deg en god bok, et åpent sinn – og la deg oppsluke. Dette er et sted du ikke glemmer. Jeg vet jeg aldri gjør det.
