Madagaskar har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt. Øya er som et eget lite kontinent, adskilt fra Afrika i over 80 millioner år, og nettopp denne isolasjonen har skapt et unikt biologisk mangfold som finnes ingen andre steder på jorda. Og midt i denne naturens skattkiste finner vi Madagaskars største superstjerner – lemurene.
Det finnes over hundre forskjellige arter av lemurer på Madagaskar, alt fra de knøttsmå muslemurene som får plass i håndflaten din, til den majestetiske indriens dype rop som høres kilometer unna i regnskogen. Å se ville lemurer i sitt naturlige habitat er ikke bare et høydepunkt, men en opplevelse jeg aldri har glemt – og gjerne anbefaler videre.
Første møte med lemurene – Andasibe-Mantadia nasjonalpark
Min første skikkelige møte med ville lemurer var i Andasibe-Mantadia nasjonalpark, bare noen timers kjøring øst for hovedstaden Antananarivo. Her våknet jeg grytidlig på morgenen i en enkel lodge midt i regnskogen, med lyden av regn som trommet mot taket. Plutselig hørte jeg den – indriens karakteristiske, klagende sang som fylte dalen. Det var et øyeblikk jeg aldri glemmer. Den lyden setter seg i kroppen.
Indrien er den største av alle lemurene og er hellig for lokalbefolkningen. Den ser nesten ut som en liten panda med svart-hvit pels og store runde øyne. Det sies at indriens rop er så kraftig at det bærer opp til tre kilometer. Jeg var heldig – guiden pekte plutselig opp i trekronene, og der satt de, en hel familie med indrier. De kikket like nysgjerrig på oss som vi gjorde på dem. Det var et vakkert møte – et ekte naturmøte uten gjerder eller betong.
Ranomafana – lemurenes regnskogsparadis
Senere gikk reisen videre sørover til Ranomafana nasjonalpark, en frodig regnskog full av skjulte stier, dampende varme kilder og et mylder av liv. Her jakter de lokale guidene dyktig på lemurer – med øynene, vel å merke.
Vi sporet opp den sjeldne golden bamboo lemur, som ble oppdaget så sent som på 1980-tallet. Den lever av bambus som faktisk inneholder cyanid – nok til å drepe en menneskelig voksen mann flere ganger, men denne lille karen har tilpasset seg giftkosten. Jeg stod der fascinert og så hvordan den forsynte seg fra bambusstilkene som om det var det mest naturlige i verden.
Ranomafana er også et av de beste stedene for nattvandringer. Jeg husker spesielt godt hvordan vi beveget oss langs de mørke stiene med lommelykter og stirret inn i mørket. Øynene til små muslemurer lyste som små diamanter i lyskeglene våre. Disse miniatyr-lemurene er nattaktive og nærmest umulig å se på dagtid, men i mørket kom de frem – nysgjerrige og kvikke.
Isalo og lemurer i ørkenen
Madagaskar er mer enn bare regnskog. Da jeg kom til Isalo nasjonalpark i sør, var det som å ha landet på en annen planet. Ørkenlandskap, sandsteinformasjoner og dype kløfter dominerer området. Jeg trodde knapt det var mulig å se lemurer her, men så feil kan man ta.
Plutselig dukket en gruppe ringhalelemurer opp på stien, karakteristiske med sine lange, stripete haler og sosiale vesen. De fulgte oss lenge, og det var lett å merke at dette var de mest utadvendte lemurene av alle. Ikke redde, men nysgjerrige – og kanskje håpet de på en liten godbit, selv om mating av ville dyr heldigvis er strengt forbudt.
I solnedgangen, da himmelen over Isalo ble oransje og rød, satt de der – silhuetter av ringhaler på steinformasjonene. Et postkort-øyeblikk som har brent seg fast i minnet.
Lemurenes sårbare fremtid
Det er umulig å skrive om lemurer uten å nevne hvor sårbare de er. Avskoging, jakt og ulovlig handel har ført til at mange lemurarter nå er truet. Flere av guidene jeg møtte var tydelige på at turismen faktisk hjelper. Når lokalbefolkningen ser verdien av å bevare skogen og dyrelivet, blir det et alternativ til å hogge ned skogen for jordbruk.
En av guidene mine, Joseph, fortalte meg om hvordan han tidligere jobbet med å hugge tømmer, men i dag lever av å vise frem skogen og dyrene til nysgjerrige reisende. Det var sterkt å høre ham snakke om stoltheten han følte over å kunne vise meg «sine» lemurer.
Praktiske tips for deg som vil oppleve lemurene
Å se lemurer krever litt planlegging, men det er absolutt verdt innsatsen. De beste stedene å reise til er nasjonalparkene Andasibe-Mantadia, Ranomafana, Isalo og Ankarafantsika. Hver park har sin sjarm og sine spesielle lemurarter.
Det er nesten umulig å oppleve dette uten en lokal guide – og det bør du heller ikke. Guidene er utrolig dyktige til å finne lemurene, og det gir dessuten verdifull støtte til lokalsamfunnene. Prisene for guidede turer varierer, men ligger ofte på rundt 50 000 ariary (rundt 120 kroner) per person for en halvdagstur. Nasjonalparkene krever også inngangsbillett, som som regel ligger på rundt 25 000 ariary (60 kroner).
Ta med gode tursko, en lett regnjakke, kikkert og gjerne et kamera med god zoom. Mange av lemurene holder seg høyt oppe i trekronene. Og for all del – ikke mat dyrene, selv om det kan være fristende når de kommer tett på.
Å reise i lemurenes fotspor
Madagaskar er et av de mest spesielle reisemålene jeg har besøkt, og lemurene er selve symbolet på alt det som gjør øya så unik. Å stå der midt i regnskogen, omringet av lyder du aldri har hørt før, og plutselig se en lemur hoppe elegant mellom trærne – det er en opplevelse som setter spor.
Dette er ikke en klassisk safari hvor du suser rundt i jeep og krysser av for «The Big Five». Nei, dette er en reise til naturens opprinnelse, der du må gå, lytte og lete – og der belønningen er desto større når du først får øye på de vakre, rare, morsomme skapningene som lemurene faktisk er.
Madagaskar venter på deg – og lemurene også.
